Anita (26) måtte vente seks måneder på psykisk helsehjelp

– Man må nesten smøre på hvor mye man sliter for kanskje å få plass.

Det sier den 26 år gamle studenten Anita Sjåvik fra Rødøy i Nordland.

Hun har lenge slitt med psykiske plager, men da Sjåviks fastlege sendte inn en henvendelse til det psykiske helsevesenet i Bodø måtte hun vente et halvt år på svar.

Og hun er ikke alene:

Sykehusene i nord har over lengre tid slitt med bemanningskrise, høyt sykefravær og mange innlagte pasienter.

Det resulterer blant annet i lange køer i voksenpsykiatrien.

Og verst er det i Nord-Norge.

Bare i Helse Nord mangler det 170 fagfolk innen psykiatri.

Det gjør at pasientene må vente i snitt 73,4 dager før de får helsehjelp. Landsgjennomsnittet er på 55 dager.

I tillegg blir nesten hver tredje behandling ikke påbegynt innen fristen, ifølge ferske tall fra Norsk pasientregister.

– Ble stemplet som lat

Sjåvik har ADHD, men ingen visste det da hun var liten:

– Jeg ble stemplet som en lat person og opplevde mye mobbing fra både medelever og lærere.

I ettertid har hun slitt mye med episoder fra barndommen og hatt behov for profesjonell hjelp.

Men det har ikke vært enkelt.

– Det er en belastning i seg selv å ikke vite om du får komme inn. Man går rundt og er redd for å bli avvist, sier hun til NRK.

Etterlyser tiltak

– Dette er ikke en heldig situasjon for noen, verken de som skal tilby behandling eller de som har behov for behandling.

Det sier foretakstillitsvalgt i psykologforeningen i Nordlandssykehuset, Tirill Sten Ingebrigtsen.

Hun mener Helse Nord er i en bekymringsverdig situasjon og etterlyser bedre rekrutteringstiltak.

– Det har vært noen sparetiltak på grunn av den økonomiske situasjonen i Helse Nord, med reisestopp og kursstopp. Dette bidrar ikke positivt til å beholde og rekruttere ansatte, mener Sten Ingebrigtsen.

Kritisk mangel på spesialister

60 psykiatere og 110 psykologer eller psykologspesialister mangler i helseforetakene nord i landet, ifølge Helse Nord.

Det merkes godt ved psykisk helse og rusklinikken på Nordlandssykehuset, forteller klinikksjef Hedda Soløy-Nilsen.

– Det er veldig krevende å rekruttere eksternt ettersom det er en kritisk nasjonal mangel på spesialister.

– Vi vet vi er nødt til å utdanne våre egne.

Lang kø og økt pågang gjør at nesten hver tredje pasient i Nord-Norge ikke får påbegynt behandling før fristen går ut.

– Hvordan prioriterer dere mellom alle som står og venter?

– Vi prioriterer med tanke på alvorlighetsgrad og behov for hjelp.

– Pasienten vil få sin rett til behandling til slutt, men tida det tar er lengre enn ønsket, sier Soløy-Nilsen.

Dyrt ved fristbrudd

Fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli, påpeker at utfordringen har vært der over tid. Spesielt i voksenpsykiatrien.

Tross økte bevilgninger til psykisk helse i fjor, og en opptrappingsplan fra regjeringen, klarer de ikke å ta unna køen.

– Vi har gjort det som er mulig for å rekruttere. Vi bruker vikarer i dyre dommer, men likevel er det mangel på kvalifiserte behandlere.

Økonomisk er det likevel ikke vikarer som er det verste. Når en pasient ikke har fått hjelp innen fristen, blir de overført til Helfo-systemet.

– Da har vi ikke kontroll på utgifter eller servicen som blir tilbydd.

Brukte 100 millioner kroner i fjor

Både Helse Nord og Nordlandssykehuset er kritiske til omfanget og kvaliteten på tilbudet som fristbruddpasienter i psykiatrien får hos private aktører.

Nordlandssykehuset brukte i fjor over 100 millioner kroner på private som overtok pasienter som foretaket ikke klarte å gi behandling til innen fristen.

Speare Helse A/S er en av Norges største private leverandører av psykiske helsetjenester.

Daglig leder, Robert Speare, sier at de må forholde seg til samme regelverket som de offentlige helseforetakene.

Han mener de er et nødvendig supplement til offentlig helsevesen.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap), mener også fristbruddtilbudet er viktig for å sikre at pasienter får den hjelpen de har rett og krav på.

– Men det har kommet flere beskjeder fra sykehusene om at det er behov for å se på hvordan ordningen er innrettet, sier han.

Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet gitt helsedirektoratet i oppgave å se på hvordan ordningen med fristbrudd fungerer, slik at det ikke tapper det offentlige helsevesen for store summer.