Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg er så lei av å høre politikere som påstår at de prioriterer barn og ungdom.
Fremdeles har jeg til gode å høre at denne gruppen prioriteres i en valgkamp?
Det er riktig at både Erna og Jonas sier det er prioritet nr. 1 at frafallet i skolen må senkes, men å se det i praksis, har jeg til gode å oppleve?
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt dette, men gjentar det gjerne. Det er ikke olje, vannkraft og fisk som er vår viktigste ressurs, men våre barn. De er fremtiden, de skal ta vare på oss, eller retter sagt, det er den oppvoksende generasjon som skal tørke oss i rumpa når vi ligger på aldershjem eller er syke. Det er disse unge menneskene som skal forvalte oss og planeten i fremtiden, så hvorfor gjør vi ikke mer for å forebygge ungt utenforskap?
Når politikere stolt står frem og skryter av å gi et par hundre millioner til psykisk helse for de unge, så er det egentlig et latterlig beløp. Det er litt over 30 kroner per person i Norge, som for Halden utgjør under en million kroner. Det er ikke en gang en full stilling innen psykisk helse med drift og sosiale kostnader. Er man virkelig stolt av et slikt engasjement?
Det Norge trenger er 10.000 miljøarbeidere som kan pøses inn i skoleverket og helse. I fremtiden er vi avhengig av å definere omsorg på en annen måte enn i dag. Vi kommer aldri til å kunne utdanne nok helsearbeidere til å dekke eldreomsorgen med de faglige kvaliteter som forventes. Hvis man tror at automatiske maskiner som deler ut piller og kameraer i aldersboligen som registrer at noen faller ut av senga er fremtiden, da er man på ville veier.
– Vi kaller det 9,5 kilo kjærlighet
Mye av teknologien er bra, men den kan aldri erstatte den nærheten av hva et medmenneske kan bidra med. Noen ganger lurer jeg på om verdighet bare er et ord som ikke vektlegges? Her kunne mange miljøarbeidere ha bidratt til en høyere livskvalitet ovenfor den generasjonen som har «bygd dette landet». Det er få helsearbeidere i dag som har tid til en kaffekopp og en prat med pasientene.
Vi kunne ha satt flere tusen miljøarbeidere inn i skoleverket.
Voksenpersoner som kunne vært rundt barn og ungdom i skolegården, som kan oppdage om noen trenger hjelp eller støtte, som kan følge opp disse mot kommunale tilbud eller andre ordninger. Miljøarbeidere som ser de unge i en tid hvor lærerne skal konsentrere seg om det faglige. Nå ser jeg ofte en haug av lærere som følger opp unge mennesker mot kommunale tjenester, og da er det lov å spørre om dette er en lærer sin oppgave og riktig bruk av ressurser?
Kunne ikke en miljøarbeider gjort den samme oppgaven? Når vi også vet at den tredje viktigste årsaken til frafall i den svenske skolen er mangel på voksenkontakt, som jeg tror vi fint kan sammenligne med vårt land, så burde en miljøarbeider være av beste forebyggende karakter?
10.000 miljøarbeidere vil koste oss rundt 8 milliarder kroner. Det høres kanskje mye ut, men når vi vet at Follobanen har en sprekk på langt over 10 milliarder, som er omtrent det samme som Nav sløser/svindles for i løpet av et år. Det er også den samme summen man ville spart ved å redusere frafallet i skolen med 10 prosent. Når man da også vet at overskridelsene av garasjeanlegget i Stortinget ville ha finansiert 2500 miljøarbeidere, så mener jeg virkelig at dette er en kostnad vårt samfunn kan og burde betale for?
Politikerne må også arbeide med en mer fleksibel opplæring. Det er jo jævlig trist når unge mennesker faller ut av skolen fordi man kanskje ikke mestrer et fag? Man kan da bli et bra menneske selv om ikke matte er det sterkeste faget? Alternative opplæringsarenaer i samarbeid med skoleverket finnes i dag.
Kirkens Bymisjon driver «Ung på dagtid» flere steder i Norge. Det er et lavterskeltilbud til de som er på vei til, eller har falt ut av skolen. Alle politikere heier på tiltaket, men ingen vil finansiere prosjektet, selv om det allerede har hjulpet mange unge mennesker tilbake på skolebenken eller ut i arbeid.Unge mennesker som i dag blir avhengig av sosiale ytelser resten av livet, vil koste en kommune over 16 millioner kroner. Hvis man havner i utenforskap med rus og kriminalitet, så kan vi i mange tilfeller tidoble det beløpet. Her burde virkelig politikerne se verdien av forebyggende arbeid?
Hvis en miljøarbeider hjelper en ungdom, så har vedkommende finansiert sin egen stilling i 20 år. Og jeg tror virkelig at et menneske kan hjelpe flere unge mennesker i løpet av den tiden!