Nyheter

Frykter konsekvensene av halvert pott til psykisk helse-tilbud i skolen

I en tid da mange barn og unge sliter vil regjeringen endre i den økonomiske støtten til forebyggende arbeid for psykisk helse.

I en tid der mange sliter med fattigdom og etterdønningene etter en pandemi har regjeringen foreslått å halvere posten i statsbudsjettet som heter «Psykisk helse i skolen». Budsjettposten som inneværende år har vært på 22,8 millioner, skal kuttes med 10 millioner. Posten har blant annet finansiert den ikke-kommersielle organisasjonens Voksne for barns langvarige arbeid med forebygging av psykisk uhelse i skolen.

– Isteden ønsker Utdanningsdirektoratet å utvikle en kompetansepakke til landets skoler. Vi er forundret og skuffet, sier Signe Horn, generalsekretær i Voksne for barn. Organisasjonen har nå sendt et brev til Stortingets helse- og omsorgskommite, der de ber komiteen se nærmere på forslaget og stanse kuttet som vil redusere dagens tilbud til skolene.

Spesielt krevende

– Vi befinner oss i en tid der vi ser etterdønningene etter en pandemi og nedstenging, noe som også blant annet barneombudet pekt på som årsak til at mange sliter. Da blir vi ganske forundret og skuffet over at regjeringen velger å kutte i godt prøvde tiltak som handler om psykisk helse for nettopp den gruppen, sier Signe Horn.

Genralsekretær i Voksne for barn, Signe Horn.

Voksne for Barn er en ikke-kommersiell medlemsorganisasjon som tilbyr opplæring, veiledning og kunnskapsmateriell til forebygging av barn og unges psykiske helse. Nesten 400 skoler bruker organisasjonens programmer, som handler om livsmestring. Hvis kuttet går gjennom, vil metodikk og tiltak som organisasjonen har utarbeidet systematisk sammen med en lang rekke faggrupper gjennom mange år, bli sterkt redusert eller fjernet helt i løpet av kort tid frykter de.

– Alt dette skal de bare slå en strek over, eller en femti prosents strek over, sier Signe Horn.

– Jeg snakker ikke bare på vegne av oss, men alle som jobber med dette, som har opparbeidet seg kunnskap og kompetanse på området. Man kutter nesten halve posten og sier at dette skal direktoratsdepartementet gjøre selv. Og når vi spør hva de vil tilby isteden får vi til svar, nei, dette er ikke et arbeid de har påbegynt ennå. Om de kutter så mye som de har foreslått, blir tilbudet så godt som borte, sier hun.

Om de kutter så mye som de har foreslått, blir tilbudet så godt som borte.

—  Signe Horn, gen.sek i Voksne for barn

– Er det en risikabel ting å gjøre?

– Ja, jeg synes det er en fullstendig undervurdering av det arbeidet som har blitt gjort, og det arbeider som fortsatt gjøres. Så jeg tenker dette er en ganske risikabel vei å gå. Og når du leser opptrappingsplanen for psykisk helse, så er det å gjøre det stikk motsatte. Politikerne snakker om styrking, om frivillige organisasjoner, og om forutsigbarhet. Dette er ingen av delene, sier Signe Horn.

Gjennomarbeidet

Marianne Børke er tverrfaglig koordinator i Oppvekststab og pedagogisk tjeneste i Aurskog-Høland kommune, som allerede bruker flere av livsmestringsprogrammene som leveres av Voksne for barn.

– Vi vet at programmene som blir levert av Voksne for barn er gjennomarbeidet, og kvalitetssikret. Noen av livsmestringsprogrammene har vært i bruk i skolene i mange år allerede. Livsmestring og folkehelse er blitt et overordnet tema inn i læreplanverket. Det betyr at nå jobber skoler over hele landet, direktorater og departementer, med hvordan livsmestring skal se ut i skolen.

– Voksne for barn tilbyr allerede et gjennomarbeidet undervisningsopplegg som møter målene i læreplanen, og program som oppdateres kontinuerlig. De er også en uavhengig, ikke-kommersiell aktør som ikke skal tjene penger. Da kan jeg ikke forstå at man ser behov for lage noe annet og nytt, sier Marianne Børke.

I mylderet av aktører som kommer på banen med ulike undervisningsopplegg, synes hun det er det godt for kommunen å kunne lene seg på en ideell aktør som kun har faglig interesse av samarbeidet, ikke økonomiske.

– Voksne for barn er en slik uavhengig, ikke-kommersiell aktør, sier Marianne Børke.

Viktig forebygging

Skolesjefen i Nordre Follo kommune synes også det er beklagelig at et så godt innarbeidet program forsvinner.

– Voksne for barn sitter på en spisskompetanse som vi har god nytt av, sier områdeleder for skole, oppvekst og læring i Nordre Follo Kommune Katti Anker Teisberg

– Programmene som leveres er kvalitetssikrede, forskningsbaserte og kontinuerlig godt utviklede programmer som lærere bruker i klasserommene: ett for de minste, ett for mellomtrinnet og ett for ungdomstrinnet. Det som er så bra med nettopp dette programmet er at det ikke er en happening, men noe som innarbeides i årshjulene våre, sånn at det er satt av tid i undervisningen til det, sier Katti Anker Teisberg.

Det er rart, når vi vet at det er økende utfordringer knyttet til psykisk helse blant barn og unge.

—  Katti Anker Teisberg, skolesjef i Nordre Follo

– Hva tenker du om at kutt i forebygging av psykiske helseplager kommer i den tida vi befinner oss i nå?

– Det er rart, når vi vet at det er økende utfordringer knyttet til psykisk helse blant barn og unge. De verktøyene lærerne har hatt til rådighet har kunnet forebygge og sørge for at barn som sliter blir fanget opp tidlig. Når man kutter så kraftig blir det samme som at man velger å ta bort denne muligheten, og da lurer jeg på hvordan vi skal løse slike utfordringer fremover, sier Katti Anker Teisberg.

– Vil fortsatt være mulig å søke

Høyres stortingsrepresentant Jan Tore Sanner reagerer på kuttet.

– Regjeringen flytter midler til svært gode prosjekter fra frivillige organisasjoner vekk fra en post de kan søke på. Dette går inn i et mønster hvor regjeringen angriper den norske modellen som bygger på samarbeid mellom det offentlige, private og frivillige organisasjoner. Nå kuttes gode prosjektet levert av frivillige og private – og staten overtar, sier Sanner.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i helse- og omsorgsdepartementet skriver i en mail til Dagsavisen at de ikke kutter i midler til forebyggende tiltak.

– Vi flytter noe av midlene for å legge bedre til rette for å fremme psykisk helse i skolen over hele landet. Det har vært utfordrende å måle effektene av de ulike programmene alene, blant annet fordi mange skoler bruker ulike elementer fra ulike program og tiltak. Vi vet ikke nok om hvordan programmene treffer, sier han og fortsetter:

– Samtidig tar vi ikke bort tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Det vil fortsatt være mulig å søke tilskudd over ordningen. De programmene med best dokumentert effekt på å fremme psykisk helse vil fortsatt ha god mulighet til å få tilskudd, forteller Bekeng.

– Midlene bør støtte alle skolers arbeid

Statssekretæren sier at departementet blant annet har prioritert midler for å styrke skolenes arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i det nye læreplanverket, gjennom å utvikle en kompetansepakke om folkehelse og livsmestring, der psykisk helse inngår.

– Dette gjør vi fordi midlene i tilskuddsordningen i større grad bør bidra til å støtte alle skolers arbeid med folkehelse og livsmestring og psykisk helse, og ikke bare enkelte skoler, sier han og fortsetter:

– Vi har sett stor variasjon i spredning av programmene under tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Flere av programmene opererer på regionalt og kommunalt nivå. Den nye kompetansepakken vil derimot være et nasjonalt tilbud slik at alle skoler får tilgang på den samme kompetansen. Dette gjelder også tilgang på undervisningsressurser som skal utarbeides, forklarer Bekeng.

Han forteller at departementet også gjennom et nasjonalt tilbud vil få større kunnskap og erfaring, som gjør at de lettere kan justere tilbudet.

– Det settes også av midler til utvikling av undervisningsressurser om psykisk helse og vi sørger for forskning og evaluering av skolens arbeid med psykisk helse. På denne måten får vi kunnskap om hvordan pakken fungerer og kan justere kursen underveis, avslutter Bekeng.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen