Moralismen i behandlingen av rus og psykiske lidelser

Vi er bekymret for at særlig nyutdannede leger er for restriktive med å skrive ut vanedannende legemidler, skriver innleggsforfatterne.

Hvorfor er vi så skeptiske til å skrive ut effektive legemidler mot smerter, angst eller ADHD til mennesker som bruker rusmidler?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norges institusjon for menneskerettigheter har nylig dokumentert at diskriminering og stigmatisering av mennesker med rusmiddelavhengighet er et alvorlig samfunnsproblem. Holdningene finnes også blant dem som skal sørge for god behandling.

Rusmiddelbruken skygger ofte for innsikt og brukes for å forklare alle pasientens symptomer. Holdningene som ligger under, reflekterer et moraliserende syn på rusmiddelbruk og avhengighet.

Det bør ikke stå i journalen din at du har problematisk rusmiddelbruk eller psykiske plager. Du kan risikere å ikke få likeverdig behandling i vårt helsevesen.

Folk vil tolke alle dine symptomer og all din adferd på bakgrunn av rusmidlene eller den psykiske lidelsen og regne med at du i liten grad klarer å ta imot hjelp. Selv ved alvorlig sykdom blir helsearbeidere skeptiske og unnlater å gi den optimale behandlingen som andre ville fått.

Hvorfor devaluerer og diskriminerer vi mennesker med bestemte karakteristika? Hvorfor er vi så skeptiske til å skrive ut effektive legemidler mot smerter, angst eller ADHD til mennesker som bruker rusmidler?

Å oppfatte psykiske lidelser og særlig rusmiddelavhengighet som noe som handler om en personlig svekkelse, lav moral og manglende vilje, har vært et mørkt kapittel i vår historie. Det kan ikke fortsette.

Myndighetene er veldig klare og Helsedirektoratets behandlingsveiledere oppfordrer til en restriktiv holdning til bruk av vanedannende legemidler hos alle.

Helsetilsynet følger og er svært strenge mot leger som forskriver for mye. Dette er på mange måter bra, men en restriktiv holdning kan bli feil ved overdrivelse. Man kan bli for restriktiv.

Vårt inntrykk er at mennesker med utfordringer i forhold til rusmidler eller psykisk helse altfor ofte blir ofre for dette. Styrken og omfanget i denne moralske panikken, henger også sammen med en svært nidkjær tilsynspraksis. Man blir mer opptatt av å ha ryggen fri enn å gi riktig behandling.

Som behandlere og lærere til helsepersonell er vi økende bekymret for at særlig nyutdannede leger er for restriktive

Som behandlere og lærere til helsepersonell er vi økende bekymret for at særlig nyutdannede leger er for restriktive med hensyn til å gi god behandling med legemidler av denne typen. Holdningen kan være at rusmiddelbrukere bare er ute etter å lure oss, selv om de faktisk trenger disse legemidlene.

Men man må kunne stå i dilemmaene knyttet til angst og smertebehandling og likevel fastholde menneskers verdighet, selv for mennesker som sliter med avhengighet. Den kliniske virkeligheten er mer kompleks enn man lærer på studiet og som reflekteres i retningslinjer. Det viktigste i et lege-pasientforhold kan ikke rommes i en oppskrift.

Vi ønsker oss en djerv statsråd som tør å stå opp for dem som opplever at dagens helsetjeneste ikke er god nok for dem. En som på sin vakt bidro til å endre rigide retningslinjer som strukturelt diskriminere mennesker med rus og psykiske problemer. Og som setter mot i helsepersonell slik at alle mennesker uansett problemer de ellers sliter med blir behandlet med respekt og verdighet.