Hopp til meny
Menn sitter under tre og spiller instrument
MUSIKK-TREFF: Sang og musikk står i sentrum når NAPHA-blogger Rigmor Galtung hver fredag jobber ved en institusjon for rus og psykiatri. ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com.

Hva kom først - rusen eller psyken?

Dobbeldiagnose kaller man pasientgruppen som både har rusproblemer og psykiske lidelser. Jeg har tenkt mye på hva som egentlig kom først: Rusen eller psyken?
Rigmor Galtung
NAPHA-blogger Rigmor Galtung

RIGMOR GALTUNG

  • Norsk komiker og skuespiller
  • Kjent for sine imitasjoner av blant andre Gro Harlem Brundtland
  • Ga i 2010 ut boka «Fullt lys og stummende mørke», hvor hun forteller om sitt liv med en bipolar lidelse
  • Blogger for napha.no hver fjerde uke
  • Fra før blogger også brukeraktivist og faglig rådgiver Odd Volden for napha.no

«Rigmor, jeg har ikke kontroll på følelsene mine. Jeg er redd hele tida, og jeg veit ikke hvorfor. Russuget går greit, men at jeg er så innmari nervøs og skvetten, det er mye verre! Jeg tenker så mye på fæle greier også. Ting fra fortida mi»

Uttalelsen kommer fra en av de fantastiske jentene jeg treffer hver fredag. Da jobber jeg nemlig på en institusjon for rus- og psykiatri.

-Hjelp meg!

I fem timer treffes vi, med musikk og sang som utgangspunkt for samværet, men møtene med disse menneskene er så mye mer enn det. Jeg blir glad i hver eneste en av dem, og jeg er imponert over de som virkelig ”står i stormen”, - når russuget gjør dem fullstendig livredde og de skjelver i hele kroppen. Øyne som skriker: HJELP MEG!

De som allikevel holder ut, og ikke rømmer fra det vonde og inn i rusen igjen, de er mine helter.

Jeg har hatt jenter og gutter som har kommet til musikkrommet med en så sterk angst at de egentlig ikke engang turte å gå ut av rommet sitt.

Å synge gir håp

De kommer allikevel, for de vet at det å synge, eller spille et instrument gir dem en følelse av mestring, glede og håp. Gang på gang har de opplevd at de føler seg lettere til sinns etter musikktimene. Særlig når de vet at de skal tilbringe nok en helg på institusjon, for helger kan bli lange når man er i behandling.

Dobbeldiagnose kaller man pasientgruppen som både har rusproblemer og psykiske lidelser. Det har disse guttene og jentene.

Rusen eller psyken?

I den forbindelse har jeg tenkt mye på hva som egentlig kom først: rusen eller psyken?

Det varierer sikkert, men jeg tror at enkelte av de psykiske lidelsene er bakenforliggende årsaker til at noen i utgangspunktet begynner å ruse seg. Det er ikke uvanlig med selvmedisinering.

Unge mennesker som ikke klarer sitte stille, som bråker og ikke klarer å konsentrere seg på skolen. Unger som blir ”problembarn” blant lærere og andre. Som blir overlatt mye til seg selv til slutt fordi ingen klarer å hanskes med dem. Hvor kort er ikke da veien til å begynne å eksperimentere med farlige stoffer og gjøre andre destruktive ting? Det er jo ingen som bryr seg allikevel?

ADHD

Flere jeg har møtt, har ikke fått en ADHD diagnose før etter at de har kommet til utredning som voksne. Det påstås at det er en overrepresentasjon av denne diagnosen blant rusmisbrukere, men er det egentlig så merkelig?

Jeg syns ikke det. Mennesker med ADHD får motsatt virkning av amfetamin enn oss andre. Uroen og mangel på konsentrasjon som er symptomene på denne tilstanden gjør at de blir rolige og fokuserte når de får små doser amfetamin, og ikke ”speeda” som vi ville blitt. 

Jeg har ingen statistikk å vise til, så det blir egentlig bare refleksjoner fra min side. Det jeg tenker er at mange i ung alder, oppdager amfetaminens virkning, og derfor begynner å bruke dette stoffet for å ”samle seg”. Problemet er at man kan miste kontrollen og begynne å bruke større og større doser, noe som til slutt fører til et rusmisbruk.

Sosial arv

En annen forklaring på et misbruk er sosial arv. Dessverre er det slik at mange ender opp med de samme problemene som sine foreldre eller nære familiemedlemmer. Da er det i utgangspunktet ofte store utfordringer i relasjonene, og rusen blir en flukt fra det som er vondt og vanskelig. Hadde disse barna fått hjelp tidligere, kunne man unngått at mange av dem hadde havnet i rushelvete.

Noen av guttene og jentene der jeg jobber har fått psykiske problemer av å ruse seg også. De har i utgangspunktet hatt en tung og vanskelig historie som har ført til et misbruk. Misbruket og de vanskelighetene de har opplevd, gjør at de får store psykiske problemer når de slutter å ruse seg.

De kan få fullstendig angst, blir paranoide og tidvis aggressive.

Høna eller egget?

Hvorfor er jeg da så opptatt av «høna eller egget» problematikken?

I stor grad handler det mye om hvordan man skal behandle denne pasientgruppen. Skal man først ta bort rusen for så å se hva som står igjen av psykiske lidelser, eller skal man behandle psyken først?

De lærde strides.

-Ja takk, begge deler!

Selv er jeg tilhenger av Ole Brumm mentaliteten: Ja takk, begge deler!

Allikevel tror jeg, at det i denne sammenhengen, er viktig at man ikke diagnostiserer et menneske før vedkommende har vært rusfri over en tid. Noen ganger er det rusen som ”snakker” og vedkommende har kanskje ikke en underliggende psykisk lidelse, men psykiske problemer som følge av det  livet vedkommende har levd, og den bagasjen han eller hun har med seg.

Jeg sier ikke at det ikke må fokuseres på jobbing med det psykiske, men det bør ikke overskygge det faktum at rusmisbruket også må behandles samtidig.

Kanskje er det, når alt kommer til alt, ikke så farlig hva som kom først bare man får adekvat og god behandling?

Takknemlig og glad

Selv er jeg både takknemlig og glad for at jeg kan få hjelpe noen pasienter hver fredag. Det er så fantastisk å se hva mestringsfølelse kan gjøre med et menneske.  Selvtilliten stiger, humøret og psyken blir bedre, og med dette øker også styrken og evnen til å velge et bedre liv - det har jeg faktisk sett opptil flere ganger, og jeg blir like rørt hver gang det skjer!

 

Hopp til meny