Hopp til meny
Glass med alkohol på julefest
TENKER PÅ BARNA:-Jeg tenker også på alle de barna som har foreldre som krangler, drikker og ødelegger den kvelden i året da alle skal være glade og fulle av kjærlighet og håp, skiver NAPHA-blogger Rigmor Galtung i blogginnlegget. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.

Nå er det jul igjen!

NAPHA-blogger Rigmor Galtung skriver i dette blogginnlegget om barn og rusavhengige som opplever 24.desember som en av de vanskeligste dagene i hele året.
Rigmor Galtung
NAPHA-blogger Rigmor Galtung

RIGMOR GALTUNG

  • Galtung blogger jevnlig for NAPHA.no.

Ja, så nærmer ubønnhørlig jula seg. Butikkvinduene bugner over av ting man kan kjøpe til sine kjære. Gaver som skal pakkes opp på den store dagen - på julaften.

Folk løper rundt som «ville høns» og haster sånn av sted at de ikke legger merke til det som skjer rundt dem, som at det sitter noen litt slitne mennesker på en benk eller i en trapp midt i sentrum. Øynene er sløret og det er lett å se at det ikke er feber som herjer i kroppen på vedkommende. Rusen «skinner i sjelens speil».

Kaster dem ut igjen

Dette er mennesker som ofte ikke har penger til å kjøpe julegaver, men har de en slant til overs og forsøker å komme seg inn på Steen og Strøm for å handle, ja så er det noen der og kaster dem ut igjen så og si før de har kommet over dørterskelen.

Disse menneskene er bare til irritasjon for «vanlige» folk. Sitter der og skjemmer ut gatene uten å ha noe fornuftig å ta seg til- som for eksempel å løpe på seg et hjerteinfarkt i julerushet, - for vi må jo handle, pynte, bake, - også skal vi kose oss!

Utslitt mor og irritabel pappa

Det er i grunnen ikke mye kos man får tid til når fjorten poser med gaver og et julenek er drasset hjem, lenge etter at barne-tv er ferdig. Og ungene stakkar, de sitter og venter på en utslitt mor og lettere irritabel pappa, som klager over at døgnet ikke har flere timer. Men Gudforby, vi skal da kose oss! Det MÅ vi det, det er vi programforpliktet til.

Når man så siger ned i sofaen etter at ungene har blitt slengt i seng, uten at de har fått verken kos eller prat, kan endelig de voksne snakke litt sammen. Ofte blir tema hva man har opplevd i løpet av dagen, som for eksempel at en narkoman hadde forvillet seg inn på Glassmagasinet og blitt sendt ut igjen. Stakkars menneske, men ja, ja, de har jo valgt det livet selv…..?

Bak det slitne ytre

Lite vet vi om hvilken skjebne som skjuler seg bak det slitne ytre. Vi aner ikke hvilke historier disse menneskene bærer på, eller hva de gjør og hvor de oppholder seg når de ikke sitter på gata.

Har de i det hele tatt noe hjem? Har de familie? Hvordan feirer de høytidene? Selv lurer jeg på om det er mange av dem som gleder seg til jul? Sjansen for at svaret er nei fra brorparten, er rimelig stor. Hvordan kan man se forventningsfullt mot noe man ikke kommer til å være en del av? Eller glede seg over en høytid man kanskje bare har vonde minner fra?

Vanskeligste dag i året

Mange av disse menneskene på livets skyggeside vil nok oppleve 24.desember som en av de vanskeligste dagene i hele året! En ny dag på gata, et par skudd, en barmhjertig samaritan som kanskje stikker til deg en ekstra slant, men stort sett en vanlig dag, - ja, bortsett fra at det er færre mennesker i gata da.

Mens vi andre sitter inne i våre vakre pyntede julehjem, finnes det mange der ute som opplever tristesse, redsel og uro, for det er jo ikke bare de som ruser seg som har det vanskelig.

Tenker på barna

Jeg tenker også på alle de barna som har foreldre som krangler, drikker og ødelegger den kvelden i året da alle skal være glade og fulle av kjærlighet og håp. Og det er nok ikke bare i de hjemmene der man forventer fyll og spetakkel at det kan være trist og vondt for et barn.

Jeg lurer på om det ikke sitter en del barn, på beste vestkant i overdådige hjem, med gråten i halsen fordi mor og far, som aldri har tid til å snakke med dem, nå sitter fulle og sentimentale, og i selvmedlidenhet syns de fortjener å få ut litt frustrasjon. Det har de ærlig «fortjent»! Ungene burde være takknemlige for dunjakka til sju tusen, og ikke sitte der med tårevåte kinn. Bortskjemte er de!

Vond og vanskelig

Sorg og følelsen av ensomhet trenger man altså ikke bare være ute på gata for å oppleve. Det kan like godt være et barn som vet at i år, som i fjor, blir det ikke hyggelig å feire jul. Jula er bare vond og vanskelig. Resultatet kan for enkelte være at det blir julefeiring på gata ti- femten år senere.

Kanskje dette er noe å tenke på for oss «vanlige» folk? At det å bli rusavhengig kanskje ikke alltid er noe man velger selv, men heller er et resultat av altfor mange såre minner?

Hopp til meny