HENTET INSPIRASJON: Eldbjørg Børresen og Elisabeth Kvaale fra PART-teamet i Trondheim på kongressen.

Sist uke snakket hun til 400 deltakere fra 20 land, som var samlet i Oslo til den tredje europeiske kongressen om lokalbasert, oppsøkende rus- og psykisk helsearbeid.

Trengte hjelp til det sosiale

Lauveng, som selv har lang erfaring med egne psykiske helseproblemer, mener helsepersonell må hjelpe pasientene med å finne ut hva som gir dem glede, og hva de liker å gjøre.

-Selv visste jeg ingenting om hvordan jeg skulle få venner, flørte eller forstå andre mennesker. Det var viktig for meg å få hjelp til, ikke nødvendigvis hjelp til å bli kvitt symptomene, sier Lauveng til nettsiden rop.no.

Vær nysgjerrig på symptomene

Hun ble fortalt at hun aldri ville bli frisk, få en jobb eller kunne bo alene. I dag jobber hun som psykologspesialist. Under sitt innlegg var Lauveng tydelig på at hjelperne må være positivt nysgjerrige på hva symptomene betyr mer enn av å få dem til å forsvinne.

–Gjennom studiene lærer vi at psykotiske symptomer er uforståelige. Jeg mener manges symptomer er helt logiske, hvis vi tar oss tid til å spørre om dem. I journalen skrives det: Pasienten hører stemmer. Men det skrives nesten aldri hva stemmene sier og hva de betyr, sier hun.

-Å leve så godt som mulig

Professor Mike Slade er forfatter bak «100 råd som fremmer recovery». På kongressen kom han med oppskriften på hvordan en kan jobbe recoveryorientert.

-Verdien av å jobbe med recovery er lett å forstå, men vanskelig å gjennomføre. En av grunnene er at helsevesenet ser folk i kriser, sa Slade.

• Les også på napha.no: Verdens fremste recovery-forskere til Oslo

Han påpekte viktigheten av at fagfolk ser mennesket og ikke brukeren. Alle mennesker har et ønske om å leve gode liv. Fagfolkenes rolle skal være mer i form av coaching enn tradisjonell behandling, og Slade framhevet viktigheten av at hjelpen har en individuell tilnærming.

-Recovery er å leve så godt som mulig, var Slades enkle svar på hvordan hjelperne skal tenke om eget bidrag som hjelpere.

-Vi må forstå at mennesker med psykiske vansker har de samme grunnleggende behovene som alle andre, uttalte Slade.

• Se egen temaside om Recovery på NAPHAs kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no

Tre recovery-råd

For helsearbeidere som vil fremme recovery, har Slade tre råd ifølge rop.no:

• Start med personen, ikke lidelsen. Bli kjent med mennesket. Hva er brukerens verdier, mål og ønsker?
• Vurder og forsterk styrker. Tidligere har man vurdert svakheter og hindringer, men hva er personen god til? Hvilke styrker har han eller hun?
• Støtt brukeren og oppmuntre han eller hun til å nå egne mål. La brukeren sette målene selv. Det er brukeren som vet best hva som er viktig. Recovery-hefte på norsk

Tydelig brukerstemme

Eldbjørg Børresen og Elisabeth Kvaale fra Psykiatrisk Amulant Rehabiliteringsteam (PART) i Trondheim tar med seg dette hovedinntrykket fra kongressen:

-Kongressen synliggjorde viktigheten av at tjenesten er aktivt oppsøkende og at brukerstemmen blir mer tydelig og framtredende, mener de to.

Vil lage «oppskrift»

Det er stor variasjon i hvordan oppsøkende arbeid utføres og er organisert i de ulike landene. På grunn av de store forskjellene er det organisert et europeisk nettverk som skal utarbeide en internasjonal konsensus for å hva som skal kjennetegne den beste oppsøkende praksis ovenfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Alle med interesse for oppsøkende arbeid inviteres til å delta i nettverket. Påmelding gjøres til: moverdijk@eaof.org.

Hamburg om to år

Den fjerde kongressen om oppsøkende psykisk helsetjenester i Europa blir arrangert i Hamburg i 2017.

Hold deg oppdatert via nettsiden til European Assertive Outreach Foundation (EAOF).