Endret: 10. oktober 2017
Dagfinn Ulland, professor emeritus, Universitet i Agder

SOM SYKKELEN: - En må være i bevegelse for å kunne holde balansen på sykkel. Det samme gjelder kunnskap. Dagfinn Ulland. Professor emeritus, Universitet i Agder. I Trondheim 3. oktober, 2017 holdt han foredrag om etikk i psykisk helsearbeid. (Foto: Ragnhild Krogvig Karlsen)

Kunnskap må være i bevegelse

Kunnskap må være i bevegelse

-Hvis kunnskapssyn ikke er bevegelig, men kun utvikles for så å sementeres og slås fast, så vil ikke praksisfeltet ha noe utbytte av den. Det mener Dagfinn Ulland, professor emeritus ved Universitetet i Agder.

-De fleste kjenner vel noen som alltid mener de har rett, sier Dagfinn Ulland med et glimt i øyet. Latter fra salen.

Men, kommer vi langt med å stå på vårt? Nei, hjulene må holdes i gang, og det er viktig å kunne la seg bevege.

-Hvis kunnskapssyn ikke er bevegelig, men kun utvikles for så å sementeres og slås fast, så vil ikke praksisfeltet ha noe utbytte av den, sier han.

Dagfinn Ulland er professor emeritus ved Universitet i Agder, og etikk er et av feltene hans. På konferansen Utvikling og bruk av kunnskap i psykisk helsearbeid arrangert av NAPHA med samarbeidspartnere 3.-4. oktober, 2017 holdt han foredrag om kunnskap og etikk i psykisk helsearbeid.

-Keep moving er budskapet. Sykkelen er en metafor jeg pleier å bruke. For å holde balansen, må kroppen bevege seg, fortsette å tråkke, sier Ulland.

Hvem vet best?

-Et er at lide, et annet er at blive professor i at en anden led. Dette Søren Kierkegaard-sitatet kan være til ettertanke, sier Ulland.

Han er opptatt av objektiverende og subjektiverende kunnskapssyn. Objektiverende kunnskap kan lett bevege seg bort fra den det gjelder.

-Det skjer lett en vektforskyvning når behandler møter pasient, sier Dagfinn Ulland.

I studier der pasienter er intervjuet, har de fortalt om følelse av avmakt i rollen som brukere av psykisk helsetjenester.

-Terapeuten kom med mer og mer kunnskap om pasienten, som på sin side opplevde at hans egen verdighet og det han selv hadde å fortelle fikk mindre å si, forteller Ulland.

La seg påvirke

For å møte strømningene, oversvømmelsene i folks liv, må vi være åpne for det som påvirker vår kunnskap.

-I Brisbane i Australia så jeg et flerkulturelt samfunn der samfunnets vilje til å lytte til kunnskap fra ulike ståsteder, ble uttrykt fysisk og metaforisk i bybildet gjennom arkitektur.

Han viser oss et bilde derfra. Foran universitetet, som er et monumentalt bygg i stål- og glasskonstruksjon står en statue med en parykklignenede figur som en stor klase av krøllete, bølgende, lokker. Dette symboliserer akademisk kunnskap på den ene siden og strømningene i elven som renner gjennom Brisbane på den andre siden.

-Vi må la oss bevege av kunnskap, og kunnskapen må være bevegelig.

Kunnskap og praksis henger sammen.

Håndtere det uforutsette

Fra Australias raskest voksende by, tar Ulland oss i tankene med over til dagsaktuelle bilder fra Sørlandet, som i disse oktoberdagene er rammet av en flom ingen kan huske å ha opplevd maken til. Hvordan håndtere noe slikt? Verken på ytre eller indre plan fungerer ting som de pleier. 

-Når uforutsette og uberegnelige hendelser skjer, som for eksempel oversvømmelse og flom, må kunnskapen også være i bevegelse, hvis skal den være til nytte, sier han.

Gjensidig asymmetri

Det etiske dilemmaet knytter seg til hvilke kilder til kunnskap vi anerkjenner. Bruker- og pårørendekunnskap, erfaringskunnskap, studentkunnskap, fagkunnskap, tilegnet gjennom utdanning, tilegnet gjennom erfaring, forskningsbasert kunnskap?

-De som tradisjonelt sett besitter mye kunnskap, bør tenke asymmetri den andre veien, det vil si erkjenne at de pårørende og brukerne sitter med viktig kunnskap som behandleren ikke har, sier Ulland.

Hvis vi anerkjenner at det er en gjensidig asymmetri, tror Ulland vi vil kunne bruke kunnskap på en måte som får betydning for den det gjelder.

Begrensende systemer

Noen systemer begrenser denne utfoldelsen.

-Profesjonsutøvere er klemt mellom ulike krav, forventninger, lojaliteter og forståelsesparadigmer: Pasient, pårørende, fag, fagtradisjoner, kollegaer og institusjon, sier Ulland.

Sammen for kunnskap

UNIKT er et eksempel på samskaping, Dette universitetskliniske samarbeidet startet i 2006. Brukere, studenter, fagpersoner, forskere og medforskere samarbeidet om å skape og formidle praksisnær kunnskap.

- Jeg tror det er lettere å ta noe i bruk, når en har et eiendomsforhold til det og har vært med på å utvikle det. I Implementering i denne forstand er at man utvikler noe sammen, sier Ulland.

Læringsutbyttet blir større enn om man holder på hver sin tue.

 

 

Forskningskonferanse i Trondheim 3.-4. oktober 2017

Tema: Utvikling og bruk av ny og eksisterende kunnskap

Arrangør: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NROP), Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling ( KBT Midt-Norge), Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune.

SITAT:

«For i sannhet å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn han, men dog vel først og fremst forså det, han forstår». Søren Kierkegaard

Kommenter:

Mer om

etikk medforskning forskning brukerkunnskap foredrag

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen