INTERESSERT I PAKKEFORLØP-IMPLEMENTERINGEN: Konferansedeltakere fra bl.a. Ringerike kommune.

Forskningskonferanse i Trondheim: «Pakkeforløp – kunnskapsbehov og kommunalt evalueringsarbeid»

Tid: Foregår i Trondheim, 2.-3. oktober 2019

Arrangører: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling (KBT), Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NROP), Rådet for psykisk helse, Helseetaten i Oslo kommune, Asker kommune og Universitetet i Sørøst-Norge.

Målgruppe: Ledere og fagfolk i psykisk helse- og rustjenester i kommunene – som jobber med å utvikle det faglige grunnlaget for å skape bedre tjenester for personer med rusproblemer og psykiske lidelser. I tillegg kan konferansen også være relevant for forskningsinstitusjonene, universitet- og høgskolesektoren, bruker- og frivillige organisasjoner, samt kompetansemiljøer.

–24 kommuner er representert, fra Vadsø i Finnmark til Kristiansand i Agder, og det er vi veldig fornøyd med. Vi har dreid oss mot kommunene og temaet pakkeforløp fenger. Mange er nysgjerrige på hvordan organisere for samhandling, og vi har invitert noen kommuner og helseforetak som er kommet et godt stykke på vei til å fortelle, sier Stian Reinertsen, konferanseleder.

Programmet 2.-3 oktober i Trondheim, spenner fra hvordan pakkeforløp er innført ved Oslo Universitetssykehus og i Meland kommune til e-læringskurs, brukermedvirkning i pakkeforløp, koordinatorordningen, og hvordan kommune kan bli bedre til å involvere seg i forskning og evaluere tjenestene.

–Kommunene viktig aktør

Et mål med pakkeforløp er nettopp å sikre kvalitet ved systematikk, tidsrammer og samhandling.

–Pakkeforløp må sees på som et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og brukerne av tjenesten, sa NAPHA-leder Ellen Hoxmark og understreket i sin innledning til konferansen at NAPHA skal bidra til at kommunens rolle blir tydeligere.

Helsedirektoratets Tor Erik Befring (seniorrådgiver) understreket at kommunen er en sentral aktør. 

–Fordi kommunene stiller med tiltak der pasienten bor og lever livet sitt. Med pakkeforløpene må spesialisthelsetjenesten i enda større grad prioritere den innsatsen bare de kan gi. Kommunene har fått større oppgaver og skal være i dialog med spesialisthelsetjenestene, sier Befring.

Lavere levealder

Både Befring og neste foredragsholder, Petter Bugge (Oslo Universitetssykehus) pekte på alvoret bak innføringen av pakkeforløp.

–Mens befolkningen ellers lever stadig lengre, er denne utviklingen stoppet helt opp hos gruppen med store psykiske helse og rus-utfordringer, sa Bugge.

–Forskning viser gjennomsnittlig 20 år tidligere enn resten av befolkningen. Selv om mye tidlig død kan tilskrives selvmord, overdoser, ulykker og vold, er det somatiske sykdommer, hjerte og karsykdommer, kreft og lungesykdom, som stjeler flest leveår i denne pasientgruppen, sa Befring. 

Bedre tjenester, som gir trygghet og forutsigbarhet – og som virker -  må til.

–Velsignelse

Bugge mente at pakkeforløpene derfor først og fremst en velsignelse.

–Faget vårt trengte dette, systematikken og tenkningen er riktig. Vi må benytte anledningen, for i dag er både kvaliteten, pasientenes involvering og kunnskapen om effekt, mangelfull. Her skiller vi oss fra somatikken, som er mye bedre på dette, sa han.

En svøpe?

Det tar tid, for reformen har også uheldige sider, mente Petter Bugge.

–Kodingen er blitt en svøpe, pga. dårlig dataverktøy, og en noe overdreven vekt på kontroll ved detaljert registrering av data. 

–Utfordringer i Oslo

Han fortalte om hvordan Oslo Universitetssykehus gjøv løs på oppgaven med å implementere.

–Vi organiserte oss i prosjekt, møtte ledere i bydelene på samlinger og satte i gang arbeidsgrupper for hver av de ulike typene pakkeforløp, fortalte Bugge.

Å få orden på over 700 behandlere, 11 5000 forløp, koding og frister er ikke lett.  

–Mange gjør feil. Det er utfordrende å gi opplæring underveis, sa han.

Det nye ved «pakkeforløp»

Pakkeforløp er en kvalitetsreform, og står ikke i motsetning til for eksempelt tilpasset behandling, som noen misforstår. 

I motsetning til pakkeforløpene for kreftbehandling og de danske forløpene for innen psykisk helse og rus (med egne manualer som skulle følges) skal de norske psykisk helse- og ruspakkeforløpene tilpasses veldig ulike behov. Mer enn å standardisere behandlingen, handler de om å kvalitetssikre gjennom faste rammer, for eksempel for hvor lang tid man skal kunne bruke for å avklare noe, og ved å sikre at spesialisthelsetjenesten dokumenterer det som skjer i behandlingsforløpet.

–Det egentlig nye med pakkeforløp er systematisering med tre viktige innholdselementer: En sjekkliste for godt faglig innhold, frister knyttet til hver fase i forløpet (forløpstider) og koding som gir mulighet til å følge med. En del av sjekklisten for spesialisthelsetjenesten, er at de skal ha vurdert å kontakte kommunen for eksempel sier, Tor Erik Befring.