Endret: 19. januar 2017
Psykologen i de tre kommunene jobber med barn og unge mellom 0 og 18 år. Helsesøster Sissel Rostad er en tett samarbeidspartner

Psykologen i de tre kommunene jobber med barn og unge mellom 0 og 18 år. Helsesøster Sissel Rostad er en tett samarbeidspartner.

Interkommunalt samarbeid krever evne til å avgrense

Interkommunalt samarbeid krever evne til å avgrense

Psykolog Ellen Marie Janse van Vuuren gir tilbud til innbyggerne i både Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal.

Janse van Vuuren har vært ansatt som psykolog i Flesberg kommune siden 2009. Flesberg samarbeider med nabokommunene Rollag og Nore og Uvdal om flere kommunale tjenester, inkludert psykologtjenesten. NAPHA har intervjuet psykologen sammen med helse- og omsorgssjefen i Flesberg kommune, Helen Cuenoud, og en av hennes viktigste samarbeidspartnere, helsesøster Sissel Rostad, som jobber i Rollag.

I heftet Psykolog i kommunen - en medspiller presenterer ved siden av dette eksemplet fra Numedal, en rekke andre eksempler på ulike roller og plasseringer psykologer kan ha i tverrfaglige rus- og psykisk helsetjenester i kommunene i Norge.

Naturlig med felles psykolog

Cuenoud forteller at samarbeidet mellom kommunene har pågått i mange år.

– Vi har for eksempel felles fastleger og felles barnevernstjeneste. Å ha felles psykolog var ikke så vanskelig å tenke seg da ideen først kom opp, sier hun.

I begynnelsen handlet ideen mye om at legene hadde en stor andel av pasienter med psykiske lidelser og ønsket en psykolog som kunne jobbe med disse pasientene. I to av kommunene var de samtidig klar på at de ønsket en psykolog som skulle jobbe med barn og unge.

– Vi hadde ingen erfaring med psykolog i kommunen, og i utgangspunktet tenkte vi «ja takk, begge deler», både barn og voksne. Det har tatt sin tid å få definert rollen og få psykologen inn i systemet på et vis, sier Cuenoud.

En utfordrende start

Lange avstander, tre kommuner, samarbeidspartnere i hver kommune, både på barne- og voksenfeltet, og hele spennet fra 0 til 100 år. Det ble mye å svelge for én psykolog. Å finne fram til psykologrollen ble utfordrende for Janse van Vuuren.

– Jeg opplevde at det ble altfor mye å ha et så stort spenn i alder på pasientene. Hvor skulle grensene gå? Hvilke brukere skulle jeg jobbe med? Hvem skulle gå til meg, og hvem skulle til en privatpraktiserende psykolog?

Hun fant ut at hun måtte sette seg ned sammen med samarbeidspartnerne og snakke med dem om hva det var de trengte.

Forankring og gode praktiske løsninger

Det begynte med at jeg bisto mye med veiledning og jobbet mest med voksne. Alt ble enklere da vi bestemte oss for at jeg skulle jobbe med barn og unge. Det ble tydelig at det er der skoen trykket mest, og at man må tenke forebygging framfor behandling, forteller Janse van Vuuren. Da hun ble forankret i helsesøstertjenesten, falt også enkelte praktiske ting på plass.

– Jeg har kontor på helsestasjonene i de tre kommunene og én kontordag på hvert sted i uka. Resten av tiden disponerer jeg friere. Jeg bruker også samme journalsystem som helsesøstrene. Å finne journalsystem tok lang tid, men med forankring i én tjeneste gikk det lettere, slår hun fast.

Nesten magisk

Det ligger noen utfordringer i å jobbe i tre forskjellige kommuner, med forskjellig kultur og ulikt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Hvor mye de enkelte kommunene bruker spesialisthelsetjenesten, påvirkes for eksempel noe av avstanden til Kongsberg, der alle spesialistfunksjonene ligger. Mens Flesberg ligger nær Kongsberg, befinner de andre kommunene seg lenger unna.

Sissel Rostad, helsesøster i Rollag kommune, forteller at det til å begynne med var vanskelig å få av tiden til psykologen fordi hun skulle dekke aldersgruppa 0 til 100 år i tre kommuner, med 10 mil fra øverst til nederst i dalen.

– Etter at det ble bestemt at hun skulle jobbe bare med barn og unge, har jeg sittet på som en klegg. Tilstedeværelsen hennes fører til at man får gjort ting kjappere og bedre, sier hun.

Rostad har vært helsesøster i Rollag i 30 år. Hun opplever at helsestasjonen nå kan gi innbyggerne et kvalitativt bedre og raskere psykisk helsetilbud enn man kunne før.

– Hvis jeg før fikk en henvendelse fra en mor som var bekymret for barnet sitt som sturet, ikke ville gå på skolen og hadde begynnende angstsymptomer, var det aktuelt å henvise til BUP. Det kunne ta tid før barnet fikk hjelp. Nå har vi Ellen Marie. Hun tar tak med en gang om det dukker opp slike saker. Og det er fantastisk å se hvor godt det hjelper når man griper inn på et tidlig tidspunkt. Det er nesten magisk, sier Rostad.

Har fått til grenseoppganger

Utad består helsestasjonen av helsesøster, jordmor, familieterapeut og psykolog. Folk i kommunen blir imponert over at de faktisk kan få den typen hjelp, og så fort. Det skaper enda flere henvendelser til Janse van Vuuren.

– Men det er først og fremst veldig positivt. Hun er blitt en ganske kjent figur i bygda, sier Rostad.

Da det ble bestemt at psykologen skulle jobbe med barn og unge, ble avgrensning overfor barnevernet et tema

– Noe av det første jeg fikk høre da jeg begynte her, var sånn: «Pass deg for barnevernet, de kommer til å spise deg opp!» Nå samarbeider jeg mye med dem, på en ålreit måte. Det er tydelig for alle at jeg jobber i helse og ikke i barnevern, og de bruker meg som veileder, sier psykologen. Hun er hjemme og veileder foreldre, i samspill for eksempel, og diskuterer saker anonymt.

– Jeg opplever det som et fruktbart og godt samarbeid, og ikke minst viktig, påpeker hun.

Samarbeid med spesialisthelsetjenesten

Psykologen vil sette lys på grensegangen mot barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Når skal de inn i en sak?

– Jeg opplever at de ønsker at jeg skal jobbe med saker de egentlig skulle tatt. Grunner kan være at pasienten bor så langt unna, og at det er lettere for meg å dra hjem til vedkommende, eller at jeg faktisk har en kompetanse som ansvarlig behandler på BUP ikke har.

Psykologen synes dette er vanskelig.

– Tiden min i kommunene er så dyrebar. Skal jeg bruke tid på behandling som egentlig er BUPs ansvar? Men så har man også dette at det kan være en unge som strever, og som ikke får et tilbud fordi BUP ikke klarer å gi det. Og da er det jo barnet det går ut over til sist.

Stadig mer veiledning

Med Janse van Vuuren har kommunene fått en psykologspesialist med erfaring fra arbeid med barn og unge. Hun understreker betydningen av å være spesialist.

– Det har vært godt å ha ballasten fra å ha jobbet i andre systemer, påpeker hun.

Å definere psykologrollen i de tre kommunene har tatt tid. Det var nytt for Janse van Vuuren å være psykolog i kommunen, og det var nytt for kommunene å ha en psykolog ansatt.

– Utfordringen blir jo avgrensningene, sier hun. Avgrensninger handler både om hvilke aldersgrupper psykologen skal jobbe med, og hvilken rolle psykologen skal ha overfor de andre i kommunen.

– Dette kan være vanskelig. Hvilke samtaler skal helsesøster ta, og hvilke skal jeg ta? I kommunen handler det ofte om at det stopper opp i en sak, og da spør de meg. Det blir en stadig avveining om jeg skal inn i saker direkte, eller om jeg skal være veileder, forklarer hun.

I de tre kommunene opplever hun at hun jobber stadig mer med veiledning og mindre med direkte klientarbeid.

– Når ting stopper opp for en samarbeidspartner og man trenger å fokusere på noe annet, for eksempel. Da kan jeg komme og veilede.

Fleksibel og tilgjengelig

Janse van Vuuren slår fast at man må hjelpe der det trengs når man jobber som psykolog i kommunen.

– «Brenner det» på en skole, så må vi gå inn der. Samtidig har vi mulighet til å være litt i forkant når noe blir vanskelig. Jeg skulle gjerne jobbet mer forebyggende, med foreldreskole for eksempel. Nå er jeg inne på barselskurs. Men så er det litt sånn at man blir spist opp hele tiden av de tingene som brenner, og det blir behandling framfor forebygging. Men vi jobber med å rydde plass til mer forebyggende arbeid.

Lite skal til for å skape endring

Det er gøy å jobbe i kommunen, synes Janse van Vuuren. Hun liker at det er så variert.

– Å ha en slik jobb ville vært umulig om man hadde vært rigid. Det som er så gøy med å jobbe i førstelinjen, er at det ofte er innmari lite som skal til for å få til endring.

– Samtidig som jeg på en måte savner en annen psykolog, har jeg mange gode og dyktige kolleger som jeg bruker i hverdagen. Det er mange fine folk, og jeg trives godt, sier hun.

– Men så blir det jo veldig mange samarbeidspartnere, da. Og tilhørighet er jo blant annet avhengig av hvor man er lokalisert. Jeg har hatt interessante erfaringer med hvor viktig dette er. Muligheten til å få til et samarbeid avhenger faktisk mye av hvem jeg treffer i gangen eller ved lunsjen.

– Det uformelle over en kaffekopp, eller det å kunne komme en tur innom kontoret og drøfte en sak anonymt. Det er så viktig.

En prosess som tok tid

Hun tenker at dersom de skulle ansatt en psykolog til, måtte det vært en som jobber med voksne.

– At det er viktig ikke å gape for høyt, er et viktig budskap til andre. I ettertid ser vi at vi skulle valgt enten barn eller voksne som målgruppe for meg, sier hun.

Prosessen med avgrensning tok sin tid, men så betydde det jo også at hun fikk være med i den.

– Egentlig pågår prosessen fortsatt. Det tok omtrent ett år å avgrense fra 0 til 100 til 0 til 18. Legene hadde et ønske om en slags kommunalt ansatt privatpraktiserende psykolog, så det vi kom fram til var jo ikke akkurat det de ønsket seg. Hva som blir det riktige avhenger jo også av hvem psykologen er. Personlighet og erfaring.

Savner veiledning

Cuenoud, som er psykologens nærmeste overordnede, slår fast at Janse van Vuuren har vært viktig for å få til samarbeid mellom kommunene.

– Hun har betydd spesielt mye i det at vi har fått etablert et vedtaksteam. Dette er et interkommunalt samarbeidsforum som fatter vedtak om tilbud innen psykisk helse i kommunen. Å få en felles norm på ting er viktig for kvalitetssikringen, særlig i små kommuner, påpeker hun.

Stillingen til psykologen har blitt en slags forankring for det interkommunale samarbeidet innen psykisk helsearbeid.

– Da Janse van Vuuren kom, begynte de psykiatriske sykepleierne med regelmessige møter. I stedet for at den enkelte psykiatriske sykepleier sitter på sin tue, har man nå et samarbeid, forteller Cuenoud.

Er det noe psykologen savner nå, så må det være veiledning.

– Det er en fare for å oppleve faglig ensomhet, selv om jeg har masse flotte fagfolk rundt meg. Jeg har alltid tenkt at dette er en stilling jeg ikke kan bli i resten av livet, på grunn av faren for faglig stagnering og det å bli alene i kommunen.

Les også fra heftet  Psykolog i kommunen - en medspiller:

 

Faghefte: Psykolog i kommunen - en medspiller

Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA, 2016. Se hele heftet, bla eller last ned fra kunnskapsbasen på Napha.no

Tre kommuner i Numedal samarbeider om psykolog

Nore og Uvdal: ca. 2550 innbyggere
Rollag: ca. 1400 innbyggere
Flesberg: ca. 2700 innbyggere

Ellen Marie Janse van Vuurens råd for interkommunalt psykologarbeid

Lokalisering av psykologens kontorer er avgjørende. Det er viktig å ha fysisk nærhet til aktuelle samarbeidspartnere og mulighet for den uformelle kaffekoppen.


Den enkelte psykologens arbeidsområde bør tydelig avgrenses. Det må være klart for vedkommende om hun skal jobbe mot barn/unge, voksne, eldre etc.


Unngå å gå i «terapi-fella» og bli en «kommunalt ansatt privatpraktiserende psykolog». Klientarbeid er viktig, men må avgrenses gjennom å jobbe sammen i team, og ha en bevisstgjøring av psykologens kompetanse sammenlignet med de andre faggruppene.

Det er viktig å jobbe med å trekke opp grensene mot samarbeidspartnerne, inkludert spesialisthelsetjenestene.


Det er viktig at kommunen som arbeidsgiver verdsetter og oppmuntrer til spesialistkompetanse i kommunen, både gjennom muligheter for kurs og videreutdanning og gjennom lønnsbetingelser.

Som psykolog i kommunen: Vær tilgjengelig! Det er helt avgjørende at de andre faggruppene opplever at de lett kan nå deg, og at du er positiv og fleksibel å samarbeide med.

Kommenter:

Mer om

psykologer.i.kommunene interkommunalt.samarbeid praksiseksempler reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen