Endret: 11. juni 2019
Ole Greger Lillevik, psykiatrisk sykepleier og konsulent ved RVTS Nord. Ringar i Vatn, 2019

ARBEID MED VOLD: - Både ledelsen, kollegaer og en selv har ansvaret for å gjøre noe med den psykiske og fysiske belastningene, sier Ole Greger Lillevik ved RVTS NORD og UiT.(FOTO:Kristin Mjåset Hjertø/NAPHA)

 

Hvordan beskytte seg selv i arbeidet med voldsproblematikk

Hvordan beskytte seg selv i arbeidet med voldsproblematikk

Arbeider du med å hjelpe mennesker som er utsatt for vold, eller som selv truer med vold eller yter vold? Da er bevisst arbeid med å beskytte seg for belastninger viktig. Spesialkonsulent Ole Greger Lillevik ser ansvaret er tredelt.

 Ole Greger Lillevik var selv ikke forberedt på det som skulle møte ham da han kom ut i jobb som nyutdannet sykepleier:

-Jeg opplevde trusler og vold, både direkte på meg selv og på mine kolleger, sjikane og krenkelser, trusler om selvmord, selvskading, og grusomme fortellinger fra klientens liv. Det var både skremmende adferd og truende væremåter, foreller han.  

Det er et faktum at mange av oss er utsatt for fysisk eller psykisk vold i møte med klienter, og for å unngå at belastningene blir for store, er det nødvendig med kunnskap om hva det gjør med oss og hva vi selv kan gjøre.

Årets Ringar i Vatn-konferanse 13.-15. mai i Geiranger hadde temaet «Valden sine mange ansikt- ei aukande utfordring?». Lillevik var invitert for å snakke om hvordan ta vare på seg selv i møte med voldsutsatte og når en selv blir utsatt for vold/trusler om vold.

Ole Greger Lillevik er psykiatrisk sykepleier og førstelektor ved Norges Arktiske Universitet (UiT) er også  spesialkonsulent ved RVTS Nord.

-Ikke ta med deg jobben hjem

Balansegangen mellom å være profesjonell, personlig og privat er vanskelig.

Lillevik mener at det kjente rådet «ikke ta med jobben hjem, men holde en profesjonell avstand til klientene og til jobben, i utgangspunktet er klokt. Men, det fungerer ikke praksis.  Det blir et ideal å være flink til å ikke å reagere. I mange sammenhenger blir dette feil faglig innstilling. 

-Profesjonell avstand tar også fra oss muligheten til det jeg mener er mye viktigere, nemlig profesjonell nærhet. Se for deg å være beboer i en barnevernsinstitusjon og ikke bli møtt av personale som tør å være personlige og private?

Empati er nødvendig for å gjøre oss til gode hjelpere. -Når vi kjenner smerten, så vet vi også hva som vil hjelpe, sier Lillevik.

Om empatien blir borte, øker risikoen for uetisk praksis.  

Utslitt, utbrent eller sekundærtraumatisert?

Lillevik deler belastninger inn i tre typer: utslitt, utbrent og sekundærtraumatisert, og mener at vi har en tendens til å bruke feil begrep.

–Vi skal for eksempel være forsiktige med å bruke begrepet sekundærtraumatisering nå vi egentlig er slitne. Er du sekundærtraumatisert så har du kanskje behov for behandling. Men hvis du er utslitt så er det fint å ha en leder som ser det og sier at du skal gå hjem og hvile. Mange velger isteden å sykemelde seg, men du er jo ikke syk, du er sliten! Opplever du å bli utbrent så har du behov for å finne ny mening i jobben du har, eller å finne deg en ny jobb.

Hvem har ansvaret?

Ansvaret for å beskyttelse i jobben med voldsproblematikk, er tredelt, forteller Lillevik.:

  1. Dette handler om arbeidsmiljøet og er dermed et lederansvar
  2. Vi er kolleger. I en så krevende jobb har alle et ansvar for hverandre
  3. Hver enkelt har ansvar for seg selv
  • Legge merke til det som skjer
  • Si ifra om belastninger
  • Egenomsorg

 Beskyttende tiltak på arbeidsplassen

Lillevik peker på viktige faktorer som må være på plass for å beskytte en etter psykisk- og fysisk belastende situasjoner i denne typen arbeid. Manglende støtte fra kollegaer etter krenkende opplevelser i arbeidet, kan forsterke effekten. En støttende arbeidskultur er viktig.

Dette kan for eksempel være:

  • godt HMS-arbeid med jevnlig opplæring og kompetanseheving. 
  • jevnlig prosessveiledning som går ut over kun saksveiledning.

- Det er også viktig å arbeide bevisst med å ta vare på seg selv. Og, for all del ikke glemme betydningen av humor, mener Lillevik.

16 tegn på negativ påvirkning i arbeidssituasjonen

Lillevik peker på 16 tegn på at man blir negativt påvirket av jobben sin: (tenkt å være i egen avgrenset firkant)

  • Følelse av hjelpeløshet og håpløshet
  • Følelse av at man alltid kunne gjort mer
  • Hypervåkenhet
  • Minsket evne til å tenke kreativt
  • Manglende evne til å godta kompleksitet
  • Minimalisering («dette er jo ingenting i forhold til hva jeg har opplevd ellers»)
  • Kronisk utmattelse/ fysiske plager
  • Manglende evne til å lytte/ bevisst unngåelse
  • Dissosiative øyeblikk
  • Følelse av å være forfulgt og hjelpeløs
  • Skyldfølelse
  • Frykt
  • Sinne og kynisme
  • Manglende evne til å føle empati/nummenhet
  • Avhengighet
  • Grandiositet i forhold til ens egen jobb.

Ref. van Dernoot Lipsky, 2009

 

Hva er sekundærtraumatisering

 «Det fenomen at noen som arbeider med traumatiserte mennesker over tid gjennomgår en forandring mtp. sitt verdensbilde, sin holdning til seg selv og sine klienter. I tillegg kommer de til å lide av noen av de angst- og tilbaketrekningssymptomene som den primært traumatiserte lider av.»  Susanne Bang, 2003.

Kommenter:

Mer om

møre.og.romsdal veiledning praksiseksempler vold

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen