Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter (meld.st.19, 2014-2015), sier at psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet. Meldingen slår fast at god helse er en viktig ressurs både for enkeltindivider og for samfunnet.

"Folkehelsearbeid handler både om å fremme livskvalitet og trivsel, gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring, og om å redusere risiko for sykdom, funksjonsnedsettelse, psykiske og sosiale problemer." (Meld.St.19, 2014-2015, s, 9)

Barn og unge en prioritert målgruppe

I et globalt perspektiv har norske barn svært god helse, men psykiske plager og lidelser vurderes likevel som et stort helseproblem. De senere tiårene viser tendenser til økning i psykiske plager blant barn og unge, særlig depresjon og angst. Antall barn og unge som får behandling for psykiske lidelser har økt, og flere bruker antidepressiva. I Folkehelsemeldingen viser man til at:

• 15-20 prosent av barn og unge i alderen 3-18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.
• Ca. 8 prosent av barn og unge oppfyller kriteriene til en psykisk lidelse.

I Folkehelsemeldingen bebudes etablering av et program for folkehelsearbeid i kommunene, hvor psykisk helse og rusforebyggende arbeid rettet mot barn og unge skal vektlegges. 

Grunnlaget for alderdommen

Barndom og oppvekstvilkår legger grunnlaget for den psykiske helsen senere i livet, så det å skape oppvekstvilkår som fremmer psykisk helse, livskvalitet og trivsel er et viktig område i folkehelsearbeidet.

– Det viktigste vi gjør for å forebygge psykisk og fysisk sykdom, er å gi barna våre gode og trygge oppvekstvilkår og følelse av mestring, sier helseminister Bent Høie (www.regjeringen.no)

En rekke faktorer, som gode levekår og oppvekstforhold, muligheter for et sunt kosthold, fysisk aktivitet i barnehager og skoler, og røykfrie omgivelser, kan alle være med på å fremme god helse og gode helsevaner gjennom hele livsløpet.

I Folkehelsemeldingen trekkes det frem mange ulike tiltak som kan bidra til å fremme barns helse og utvikling, og forebygge psykiske vansker. Noen av dem er:

• trygge oppvekstvilkår
• god kvalitet på barnehagetilbud
• økt gjennomføringsgrad i videregående skole
• læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og god sosial utvikling
• tiltak i fht. barnefattigdom og likeverdige muligheter for sosial deltakelse
• forebygge ensomhet og bidra til sosial inkludering
• rask og tilpasset hjelp til barn og familier som har problemer
• prioritert innsats mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner
• videreutvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten
• styrke det psykiske helsetilbudet til barn i barnevernsinstitusjoner

Samarbeid på tvers

"Alle barn og unge må gis muligheter til mestring og utvikling." (Meld.St.19, 2014-2015, s. 12)

God samhandling og tverrsektoriell innsats er nødvendig for å utvikle gode lokalsamfunn som bidrar til å skape en bedre hverdag for barn og unge. Ansvaret for folkehelsearbeidet går på tvers av samfunnssektorer, og ulike tjenester og nivå må samarbeide for å ivareta barn og unges interesser i folkehelsearbeidet. 

Frivillige og private organisasjoner som for eksempel driver fritidsaktiviteter for barn og unge, er viktige for folkehelsen. Fokus på en styrking av samarbeid mellom offentlige instanser, frivillige organisasjoner og private aktører trekkes også frem i Folkehelsemeldingen. Det er ønskelig å bygge opp under det frivillige engasjementet, og å legge til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner for eksempel innen forebyggende arbeid ovenfor barn og unge.

Kilde: "Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter.", Meld.St.19, 2014-2015, det kongelige helse- og omsorgsdepartementet