Publisert: 29. oktober 2015.   Endret: 13. november 2015
bok i lufta

LOVFESTET: Det er lovfestet både å etablere samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak, og det å involvere brukere i utformingen av disse. (Illfoto: www.colourbox.com )

Hvor ble det av brukerne i samarbeidsavtalene?

Hvor ble det av brukerne i samarbeidsavtalene?

Brukerne skal involveres i utformingen av samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak. Men bare 29 prosent av kommunene i Midt-Norge sier at de har involvert brukere i stor grad.

Åge Brekk og Ralf Kirchhoff publiserte nylig artikkelen; Hvor ble det av pasienten i samarbeidsavtalene? (2015),  i tidsskriftet Nordiske organisasjonsstudier. Artikkelen tar for seg hvorvidt brukere hadde vært involvert i utformingen av samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Funnene tyder på at både kommuner og helseforetak flere steder i landet kan bli bedre på dette området.

Lovfestet

Brukermedvirkning er lovfestet, også når det gjelder utforming av samarbeidsavtalene. I Helse- og omsorgstjenesteloven står det at pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelsen av avtalene. Det står også at det skal etableres systemer som sikrer at erfaringene til brukere og pasienter samles og bearbeides, slik at de kan inngå som premissleverandør i forhandlingene omkring samarbeidsavtalene.

I samhandlingsreformen ble samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak trukket frem som et av flere punkter som skulle bidra til bedre samhandling.  Plikten til å etablere slike avtaler ble lovfestet gjennom Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Metode

Dataene i studien stammer i hovedsak fra helseforetak og kommuner tilknyttet Helseregion Midt- Norge, og er samlet inn i perioden 2011-2013. Det ble brukt både kvalitative og kvantitative metoder. Foruten innholdsanalyse av samarbeidsavtaler, ble data fra 18 møteprotokoller fra brukerutvalgsmøter og surveydata fra 248 norske kommuner også analysert.

Undersøkelsen belyste hvorvidt nasjonale føringer for brukermedvirkning ble fulgt opp av kommunene og helseforetakene, gjennom å vurdere i hvilken grad brukere og brukerorganisasjoner var involvert og tatt hensyn til i utformingen og oppfølgingen av samarbeidsavtalene.

Varierende grad av brukermedvirkning

Resultatene i studien indikerer at kommunene og helseforetakene i ulik grad har fulgt de nasjonale føringene og lovkravene om brukermedvirkning.

Hele 33,5 prosent av kommunene i Midt-Norge svarte at de i liten grad hadde involvert brukerne i utformingen av samarbeidsavtalene, mens 29 prosent formidlet at de hadde gjort dette i stor grad. De resterende kommunene har enten svart at de ikke vet (6,5 %), eller at brukerne har vært involvert i en viss grad (29 %) 

Kommunene i Møre og Romsdal hadde hatt en større involvering av brukerne enn kommunene i Nord- og Sør- Trøndelag.

Ikke for sent å skape bedre systemer for brukermedvirkning

Forfatterne formidler i artikkelens avsluttende diskusjon at deres funn er i tråd med tilbakemeldingene de fikk fra de kommunale lederne i den nasjonale surveyen.

Den viktigste konklusjonen de vil trekke ut fra studien, er at den tidlige fasen av samhandlingsreformen syntes å ha vært preget av varierende grad av brukermedvirkning i både kommuner og helseforetak. Samtidig understreker de at det ikke er for sent å etablere bedre systemer for integrering av brukere i utformingen av tjenestene.

Kilde:

Brekk, Åge og Kirchoff, Ralf (2015) Hvor ble det av pasienten i samarbeidsavtalene? Nordiske organisasjonsstudier, 17 (3): 37-62. Fagbokforlaget.

Kommenter:

Mer om

samhandling brukermedvirkning

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen