Stadig flere europeiske land tar i bruk aktivt oppsøkende behandling etter ACT-modellen.
-Vi trenger å utveksle erfaringer. Landene er forskjellige og noen er kommet lenger enn andre, men vi kjenner alle til utfordringen med å møte behovene til mennesker med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser, en pasientgruppe som ikke oppsøker hjelp selv, sier Niels Mulder fra Nederland.
Niels Mulder er styreformann i den nystartete organisasjonen European Assertive Outreach Foundation (EAOF).
Torsdag ble Crossing Borders - den aller første kongressen om Assertive Outreach (AO) i Europa -offisielt åpnet av Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Margriet av Nederland torsdag. 16 land deltar på kongressen, som foregår i Rotterdam. Det handler om effektene av ulike former for oppsøkende behandling og hjelp.
(Saken blir oppdatert med lenker til foredragene)
England, Danmark og Nederland ligger lengst fremme i Europa når det gjelder etableringen av Assertive Community Treatment (ACT) og lignende arbeidsmåter. Stadig flere europeiske land kommer etter. I Norge er det de siste årene etablert 15 slike team rundt i landet.
Både Norges første ACT-team og evalueringsprosjektet blir presentert på kongressen. NAPHA deltar i en posterutstilling.
Kongressen omfatter både klinisk praksis og forskning.
-Vi ønsker dialog om hva som er effektive måter å gjøre ting på, ikke bare i tråd med en modell, som ACT, men med flere, sier Mulder.
EAOF har skaffet seg oversikt over utbredelsen av AO i Europa.
-Det som gjør meg optimistisk er at satsning på ACT o.l. ikke ser ut til å være avgjort av økonomi, dvs. om et land er rikt eller fattig.
-Kan du forklare?
-I en undersøkelse vi har gjort, ser vi bl.a. at ACT-team f.eks. finnes i Polen, mens det i en sterk økonomi som Tyskland, ikke er etablert enda.
Viljen til å tenke nytt er viktigst, i følge Mulder.
-For å nå disse pasientene, er det viktigere med en nyorientering innenfor helseapparatet, enn det er å få tilført nye midler, sier Niels Mulder.
Flere ville forstått behovet for AO hvis de hadde kjent til pasientgruppen bedre, mener han.
I foredraget han holdt torsdag forklarte han dette ved å vise til motivasjonsparadokset.
-Normalt oppsøker folk hjelp når problemene øker, men for denne pasientgruppen, er det motsatt. Jo større problemene blir, jo mindre motivert synes de å være for å oppsøke og motta hjelp.
Tendensen er at pasienter som avviser behandling, faller ut av systemet, enten det er hos fastlegen eller i spesialisthelsetjenesten.
-Erfaringer med AO viser at vi kanskje må oppsøke en pasient ti ganger, hjemme hos ham selv, tilby flere typer hjelp - før relasjonen er blitt så god at vi kan begynne å snakke om behandling av de psykiske lidelsene, sier Mylder.
LES OGSÅ: KoRus Øst har laget en håndbok for ACT
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?