-Kan lede til ny relevant forskning, mener professor Marit Borg.
I januar 2012 starter et nytt kull på videreutdanning i samarbeidsbasert forskning. Høyskolen i Buskerud satser på dette kan bli et permanent tilbud.
Fristen for å søke er 1. desember.
Pilot-prosjektet, som NAPHA.no har skrevet om tidligere, er evaluert som vellykket, forteller Marit Borg, professor i psykisk helsearbeid ved Høyskolen i Buskerud.
Til videreutdanningen ønskes både forskere med akademisk kompetanse og personer som har erfaring med psykiske helseproblemer. De kan gjerne søke sammen. I løpet av studieåret skal de samarbeide om forskningprosjekter.
-Dette er en milepæl. Når det samarbeides på denne måten, setter brukernes erfaringer tydeligere preg på forskningen, sier Heidi Westerlund, faglig rådgiver i NAPHA.
Forskerne får opplæring i hvordan man utvikler og gjennomfører denne typen forskningsprosjekter, og de med erfaringskompetanse får kunnskaper om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk, hvis de ikke har dette fra før.
-Mange har i dag realkompetanse gjennom å ha deltatt i ulike former for forskningsarbeid. For disse gir en videreutdanning mulighet til å skaffe seg studiepoeng og papirer på egen kompetanse, sier Westerlund.
En slik videreutdanning kan lede til en type forskning vi ellers ikke får se, mener professor Marit Borg. Hun er en av dem som står bak fagplanene til utdanningen.
- Mye av forskningen innenfor psykisk helse i dag er knyttet til effekten av behandlinger. Disse studiene sier ofte lite om temaene personer med psykiske problemer er opptatt av, som arbeid, levekår og økonomi, sier hun.
Områder som f.eks folkehelse, et godt og trygt hjem, bolig, skole, fritid og sosiale betingelser bør i langt større grad være gjenstand for forskning. Det vil denne videreutdanningen kunne bidra til.
Når studieåret er over er forskerduoene allerede i gang:
-Eksamensoppgaven er lagt opp som en prosjektoppgave, slik at studentene kan bruke den til å søke om midler til videre prosjektutvikling eller konkrete forskningsprosjekter, sier Marit Borg.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
