Nestleder i Mental Helse Oslo, Christine Rosenqvist.

Rosenquist mener tjenesteutviklingen innen psykisk helsefeltet i hovedstaden i stor grad skjer uten at brukermedvirkning er en sentral faktor.

-Ikke sett lyset

-Vi ser at det er dårlig utviklet kultur for brukermedvirkning i Oslo. Politikerne her har ikke helt sett lyset. De har ikke forstått at brukermedvrikning er helt avgjørende for å sikre et godt tjenestetilbud, mener Rosenqvist.

7.desember holdt hun innlegg for brukere og ansatte innen psykiske helsefeltet, under Tøyenseminaret. Tema var brukermedvirkning, og arrangører var brukerorganisasjonen Mental Helse, NAPHA og Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune.

Liten aktør, stor kommune

-Vi hører om andre kommuner som får til reell brukermedvirkning. Hva gjør vi galt i Oslo, spurte Rosenqvist.

Hun viste til Oslos størrelse, kombinert med lavt medlemstall for brukerorganisasjonene.

-Jeg har hørt om mindre kommuner der en tredel av innbyggerne er medlemmer av Mental Helse. I Oslo har vi 500 medlemmer, i en by med 600 000 innbyggere. Da sier det seg selv at det er utfordrende for oss å nå til topps og få gjennomslag, mener Rosenqvist.

• Les også på napha.no: -Bær brukerrollen med stolthet

-Ledelsesansvar

Likevel peker hun på at brukermedvirkning er et ledelsesansvar.

-At brukernes syn skal bli hørt og tatt hensyn til i utformingen av tjenestene er lovpålagt, og er et ledelsesansvar. Det er ikke brukerorganisasjonene som skal trekke seg opp etter håret og sikre brukermedvirkning, sier hun.

Ressurser og opplæring

Rosenqvist understreker viktigheten av særlig to faktorer: At brukermedvirkning må være ønsket og etterspurt fra tjenesteapparatet, og at brukerorganisasjonene må få nok økonomisk støtte til å kunne drive god opplæring av brukerrepresentanter.

-Du kan ikke sette i gang frivillig arbeid hvis du ikke får noe hjelp, og hvis responsen fra bydelene er lunken, sier Rosenqvist.

Samarbeid - ikke kamp

Hun får henvendelser fra bydeler hvor folk savner lokallag.

-For å starte et lokallag må man være ganske sikre på at man får støtte, sier Rosenqvist, som ønsker at brukerorganisasjonene blir sett på som en samarbeidspartner for tjenesteapparatet.

-Vi vil ha tjenestene og brukermedvirkningen til å fungere. Vi er en interesseorganisasjon, en samarbeidsorganisasjon, og ikke en kamporganisasjon, understreker hun.

Tre kunnskapskilder

Faglig rådgiver i NAPHA. Petter Dahle, holdt innlegg om hvilken rolle brukererfaringer har og bør ha i utviklingen av tjenestene.

-Vi ser en dreining mot en mer kunnskapsbasert praksis. Dette kan være kunnskap som er basert på både forskning, og erfaringer fra ansatte og brukere innen feltet, sier Dahle.

-Må sees i sammenheng

Han mener brukererfaringenes status har økt, men at det er en viss kamp mellom ulike sterke interesser om hva som skal veie tyngst.

-Sterke krefter trekker fram det ene som viktigere enn det andre. I NAPHA tenker vi at alle kunnskapsområdene må ses i sammenheng og tillegges like stor vekt, sier Dahle.

Brukere og pårørende

Han viser til at det å lytte både til brukere og pårørende er vel så viktig som å mestre standardiserte behandlingsmetoder.

-Forskning viser at noe av det mest virksomme i forhold til bedring er å bruke ressurserne som brukeren selv besitter. Dernest kommer ressursene som finnes i familie, nettverk og nærmiljø, sier han.

Bruker spør bruker

Heidi Westerund, også hun faglig rådgiver i NAPHA, har i flere år jobbet med å få frem brukernes erfaringer og synspunkter gjennom prosjektet Bruker spør bruker.

-Gjennom at brukere spør andre brukere om hvordan de oppfatter sitt tjenestetilbud, har vi fått til gode beskrivelser av hva som fungerer og ikke fungerer, mener Westerlund.

-Gjenkjennelig for fagfolkene

Dialogkonferanser med brukere, fagfolk og politikere har vært en fin måte å følge opp brukerundersøkelsene.

-Brukerundersøkelsene ender alltid opp i en rapport. Konklusjonene blir veldig konkrete og omsettbare i forhold til kvalitetsforbedring av tjenestene. Pasientenes beskrivelser av tjenestene har vist seg å være gjenkjennlige for fagfolkene. Dialogkonferanser der både fagfolk, brukere og politikere deltar har skapt bedre samarbeid, sier Westerlund.

Sterke brukermiljøer viktig

Hun understreker at for å få til endringer i tjenestetilbudet, så er det en forutsetning med sterke brukermiljøer som følger opp undersøkelsene opp mot lokale tjenester og kommuner.