Endret: 28. februar 2012
Mann med hodepine
UNDERVURDERES: -Innen psykisk helsearbeid undervurderes ofte de kroppslige plagene til pasientene, mener klinisk sosionom og høgskolelektor Inger Johanne Solheim. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no.

-Kropp og psyke kan ikke skilles

-Kropp og psyke kan ikke skilles

Klinisk sosionom og høgskolelektor Inger Johanne Solheim forsøker å fange opp ikke bare klientenes følelsesmessige og kognitive erfaringer, men også de kroppslige. Mindfulness og psykomotorisk fysioterapi er stikkord.

Solheim, som i 21 år har jobbet ved voksenpsykiatrisk poliklinikk på Indre Sogn psykiatrisenter, har i siste nummer av "Tidsskrift for psykisk helsearbeid" skrevet om sin praksis i artikkelen "Nærvær i psykisk helsearbeid".

-Fysiske plager undervurderes

-Innen psykisk helsearbeid undervurderes ofte de kroppslige plagene til pasientene. De anses å komme i andre rekke, og som resultat av psykiske plager. Man må ta konkret tak i både det kroppslige, psykologiske og sosiale i behandlingen, mener Solheim.

Inntreffer samtidig

Hun mener det er viktig å se at fysiske og psykiske reaksjoner inntreffer samtidig, og gir et eksempel.

-Blir man redd så spenner man seg, og blir man glad slapper man av. Kroppen reagerer fysisk og psykisk samtidig, sier hun til napha.no.

Samarbeider med fysioterapeut

Solheim understreker at mennesker med psykiske lidelser ofte går med et høyt kroppslig spennningsnivå over lang tid. Derfor har hun i flere år samarbeidet tett med psykomotorisk fysioterapeut.

-Pasientene får bedre kontakt med både sin egen kropp og følelsene i samtaleterapi, når de i tilleg får psykomotorisk fysioterapi. Ofte er det slik at de går til psykomotorisk fysioterapeut rett før de kommer til samtale hos meg, forteller hun.

Trener egen oppmerksomhet

Også for henne selv som terapeut er kontakt med seg selv og nærvær i behandlingssituasjonen viktig.

-Som terapeut har jeg også arbeidet med ulike nærværsøvelser. Dette er for å trene min evne til å være oppmerksom på mine egne kroppslige og følelsesmessige reaksjoner når jeg jobber med pasienter, sier hun.

Solheim mener at hun gjennom å registrere egne reaksjoner blir bedre i stand til å være tilstede i behandlingssituasjonen, fange opp signaler fra pasienten og dermed yte bedre hjelp.

Mindfulness

Arbeidsmåten bygger både på psykomotorisk fysioterapi og såkalt Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær som det ofte oversettes til.

-Røttene til mindfulness kommer fra buddhistisk psykologi og meditative øvelser, med vekt på mellommenneskelig nærvær og å kunne møte lidelse, glede og andre følelser med aksept, skriver Solheim i artikkelen.

Likheter og forskjeller

Hun ser svært mange forbindelser mellom Mindfulness og psykomotorisk fysioterapi. Samtidig påpeker hun en vesentlig forskjell:

-Mindfulness er i motsetning til psykomotorisk fysioterapi ikke avhengig av profesjonsbakgrunn. Fordelen som en psykomotorisk fysioterapeut har er at han eller hun har kompetanse om hvordan kroppen fungerer fysisk og psykisk i sosiale samenhenger, og har derfor mer kunnskap om hvordan man for eksempel skal puste, avspenne riktig, og lettere oppdage kroppslige symptomer, mener Solheim.

Pasienteksempler

I artikkelen sin trekker hun frem to anonymiserte pasienter som hun har jobbet med lenge.

-Felles for dem er at de har hatt godt utbytte av å jobbe med sine kroppslige symptomer i kombinasjon med samtaleterapi. Det å lære å bli oppmerksom på og akseptere kroppslige reaksjoner har ført til større åpenhet i samtalene, og de har fått større utbytte av hjelpen, sier hun.

Kropp-sjel-skille

Hun mener at begrepet «psykosomatisk» holder ved like et kropp-sjel-skille i psykisk helsearbeid, der den kroppslige opplevelsen ikke blir lagt nok vekt på.

-«Psykosomatisk» kan oppfattast som at lidelsen «egentlig» er psykisk, men kommer til uttrykk kroppslig. Øye (2005, s. 5) mener at begrepet psykiatri ikke ser på kroppen som ett, men handler om den delen av kroppen som vi kaller psyke i motsetning til soma, skriver hun i sin artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid.

Nylig avsluttet forskningsarbeid

Solheim har sammen med PHD og psykomotorisk fysioterapeut Aud Marie Øien nylig avsluttet et forskningsarbeid rettet mot NAV-rådgivere.

-Vi har arbeidet både med veiledning på sak og prosess, og med å gi oppmerksomhet til egen kropp via arbeid med bevegelser. Målet er å se om nærvær til egen kropp kan virke inn på yrkesutøvelsen, sier Solheim.

Nytt blad på vei

Redaktør for Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Tonje Lossius Husum, forteller at bladet i disse dager er på vei ut med posten til abonnentene.

Artikler om selvskading

-Bladet inneholder også to spennende artikler om temaet selvskading. Artiklene har et utenfra- og et innenfraperspektiv på det med selvskading, ved at den ene er skrevet av en fagperson og den andre av en bruker, sier Lossius, som mener temaet er veldig aktuelt for ansatte innen kommunalt psykisk helsearbeid.

-Selvskading er en stående utfordring som psykiske helsearbeidere møter. Dette er to tekster de kan lære mye av, mener Husum.

Flere vil dele erfaringer

Siste nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid er et såkalt åpent nummer. Det vil si at det ikke er avgrenset til ett enkelt tema, slik en del av de andre numrene har vært.

-Det er stadig flere som sender artikler til oss, og jeg tar det som et svært positivt uttrykk for at flere innen fagfeltet ser det som viktig å formidle sine erfaringer til andre. Av og til må vi samle disse tekstene sammen i åpne numre som spenner over flere temaer, forteller hun.

JOBBER MED NÆRVÆR: Klinisk sosionom Inger Johanne Solheim. FOTO: Privat.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen