-Jeg var klar til å gå av som statsminister, men fulgte rådet om å søke hjelp, forteller Kjell Magne Bondevik.
Det er ikke så ofte Kjell Magne Bondevik deler sin personlige historie.
På konferansen Forskning nytter i Oslo i dag, 6. mars, fikk likevel forskere, politikere og fagfolk høre mer om hvordan han strevde med å finne tilbake til arbeidshverdagen og de store ansvarsoppgavene etter å ha vært sykemeldt midt i sin første periode som landets statsminister.
31. august 1998 meldte Statsministerens kontor at Bondevik var sykmeldt på grunn av en depressiv reaksjon.
Ville gå av
-Jeg var klar til å gå av som statsminister, så langt nede var jeg, men legen min rådet meg til å søke hjelp først, sa Bondevik.
Hvile, stillhet, fysisk aktivitet, samtaler med venn. Dette som vi vet har betydning, ble resepten også for Bondevik.
-Vi reiste på fjellet, og der tok en venn meg med ut på tur. Det var Walking and Talking-terapi. I begynnelsen orket jeg ikke gå mer enn 50-100 meter. Litt etter litt orket jeg mer.
Som topp-politiker stod han i sentrum av begivenheter, og var vant til å tåle trykket fra media. Med ett var bare ved lyden av Dagsrevyens vignett forbundet med angstopplevelser.
-Jeg måtte gradvis vende meg til det igjen, og valgte å lytte til Nitimen på radio, noe jeg antok ikke ville by på de aller største sjokkopplevelsene, sa han.
-Jeg har lært om viktigheten av å kunne kjenne på svakhet og kunne vise svakhet, og det at jeg valgte å være åpen bidro til at jeg kom tilbake i arbeid.
Et av Bondeviks viktigste budskap er at psykisk sykdom må avmystifiseres, og behandles med samme status som somatisk sykdom.
-Folk som har vært psykisk syke kan komme tilbake i arbeid – i like stor grad som folk som har vært somatisk syke, sier Kjell Magne Bondevik.
Bondevik fikk omlag 1000 brev med respons fra folk i løpet av tre-fire ukers periode. I ettertid mener han at åpenhet hjalp ham på veien tilbake til hverdagen.
-Jeg var i en privilegert situasjon, fikk raskt den faglige hjelpen jeg trengte, men likevel var det støtten og omsorgen fra familie og venner som betydde mest, sier Bondevik.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
