-Min oppgave som journalist og forfatter er å gjøre forskningen om langtidsvirkningen av antipsykotisk medisin kjent. Det sier helsejournalisten Robert Whitaker i et intervju med erfaringskompetanse.no.
SOM PENICILLINET: -Da de første antipsykotiske legemidlene kom i 1955 ble det sett på som en revolusjon, på lik linje som da penicillinet ble oppdaget, sier Robert Whitaker. FOTO: Birgitte Finne Høifødt / erfaringskompetanse.no.
SOM PENICILLINET: -Da de første antipsykotiske legemidlene kom i 1955 ble det sett på som en revolusjon, på lik linje som da penicillinet ble oppdaget, sier Robert Whitaker. FOTO: Birgitte Finne Høifødt / erfaringskompetanse.no.
-Kan det være slik at medisinen i seg selv, over tid, utløser en kronisk psykose, slik forskningen antyder, spør Robert Whitaker, som denne uken besøkte Norge for første gang.
-Da de første antipsykotiske legemidlene kom i 1955 ble det sett på som en revolusjon, på lik linje som da penicillinet ble oppdaget, forteller Whitaker.
-Men har medisinene hjulpet på lang sikt, spør han, og viser til både gammel og ny forskning.
Whitaker er blant annet forfatter av bøkene Mad in America og Anatomy of an Epidemic.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?