-Det har stor betydning for kvaliteten og utviklingen av lokalbaserte psykiske helsetjenester at kommunene forsker på dem, sier forsker ved Høgskolen i Buskerud, Ottar Ness.
En ny håndbok, laget av Senter for omsorgsforskning, gir kommunene tips om hvordan de kan legge til rette for forskning på egne helse- og omsorgstjenester, deriblant psykisk helsetjenester.
-Målet er å stimulere til praksisnær forskning, og bidra til at tjenestene sprer og tar i bruk ny kunnskap, står det i forordet til håndboka, som heter "Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester".
Kommunene har, etter innføringen av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i 2012, fått et større ansvar både for å medvirke til og tilrettelegge for forskning på egne helse- og omsorgstjenester. Håndboka skal hjelpe kommunene i dette arbeidet.
Kommunene får gjennom håndboka tips om blant annet dette:
Hvordan de kan kartlegge forskningskompetansen de sitter på i staben sin.
Hvem det kan være aktuelt å samarbeide med.
Hvilke andre kilder til kunnskap om egne tjenester som finnes, utenom forskningen. Eksempler er personlige erfaringer, brukererfaringer samt utveksling av erfaringer og enighet (konsensus) i fagmiljøet.
De ulike trinnene i en forskningsprosess.
Hvordan gjøre forskningsresultatene lett forståelige, slik at de kan brukes i praksis?
Ottar Ness, forsker ved Høgskolen i Buskerud, leder et forskningsprosjekt i Asker, der forskere, fagfolk, brukere og pårørende sammen forsker på kommunens rus- og psykisk helsetjenester. Han har ikke vært involvert i arbeidet med håndboka, men har sett på den og tror den vil være nyttig for kommunene.
-Boka kan bidra til at det blir enklere for kommunene å få mer praktisk oversikt og hjelp til å selv sette i gang forskningsprosjekter, da det er mange gode tips og eksempler i håndboka, mener Ness.
I Asker brukes resultatene fra forskningen til å endre tjenestene fortløpende. Det mener han er en sentral suksessfaktor.
-Det er viktig at forskningen ikke bare blir gjort i retrospekt, altså få svar kun på effekter der forskningen presenteres så lenge etter at forskningen er gjort, at tjenestene allerede er endret siden forskningen startet, sier Ness, og utdyper:
-Forskningsprosjektene bør være en del av strategiene i utvikling av tjenestene, noe som betyr at tjenestene utvikles og forbedres underveis i forskningsprosessene og ikke kun i etterkant, påpeker han.
NB. 24.-25. september holdes en konferanse i Trondheim om hvordan forskning kan gi et bedre psykisk helsetilbud ute i kommunene.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
