NYTTIG: Forsker Ottar Ness tror den nye håndboka blir nyttig for kommunene.

En ny håndbok, laget av Senter for omsorgsforskning, gir kommunene tips om hvordan de kan legge til rette for forskning på egne helse- og omsorgstjenester, deriblant psykisk helsetjenester.

-Praksisnær forskning

-Målet er å stimulere til praksisnær forskning, og bidra til at tjenestene sprer og tar i bruk ny kunnskap, står det i forordet til håndboka, som heter "Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester".

Kommunene har, etter innføringen av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i 2012, fått et større ansvar både for å medvirke til og tilrettelegge for forskning på egne helse- og omsorgstjenester. Håndboka skal hjelpe kommunene i dette arbeidet.

Lett forståelig

Kommunene får gjennom håndboka tips om blant annet dette:

• Hvordan de kan kartlegge forskningskompetansen de sitter på i staben sin.

• Hvem det kan være aktuelt å samarbeide med.

• Hvilke andre kilder til kunnskap om egne tjenester som finnes, utenom forskningen. Eksempler er personlige erfaringer, brukererfaringer samt utveksling av erfaringer og enighet (konsensus) i fagmiljøet.

• De ulike trinnene i en forskningsprosess.

• Hvordan gjøre forskningsresultatene lett forståelige, slik at de kan brukes i praksis?

-Mange gode tips

Ottar Ness, forsker ved Høgskolen i Buskerud, leder et forskningsprosjekt i Asker, der forskere, fagfolk, brukere og pårørende sammen forsker på kommunens rus- og psykisk helsetjenester. Han har ikke vært involvert i arbeidet med håndboka, men har sett på den og tror den vil være nyttig for kommunene.

-Boka kan bidra til at det blir enklere for kommunene å få mer praktisk oversikt og hjelp til å selv sette i gang forskningsprosjekter, da det er mange gode tips og eksempler i håndboka, mener Ness.

Forske underveis - ikke etterpå

I Asker brukes resultatene fra forskningen til å endre tjenestene fortløpende. Det mener han er en sentral suksessfaktor.

-Det er viktig at forskningen ikke bare blir gjort i retrospekt, altså få svar kun på effekter der forskningen presenteres så lenge etter at forskningen er gjort, at tjenestene allerede er endret siden forskningen startet, sier Ness, og utdyper:

-Forskningsprosjektene bør være en del av strategiene i utvikling av tjenestene, noe som betyr at tjenestene utvikles og forbedres underveis i forskningsprosessene og ikke kun i etterkant, påpeker han.

NB. 24.-25. september holdes en konferanse i Trondheim om hvordan forskning kan gi et bedre psykisk helsetilbud ute i kommunene.