-Mental Helse vil at brukerne involveres mye mer i forskningen, og ha mer forskning som ser på samfunnet brukerne er en del av, sier generalsekretær i Mental Helse, Bjørn Lydersen.
"Forskning rundt psykisk helse - hva synes brukerne er viktig?" het et innlegg som Lydersen holdt under konferansen "Dialog og fellesskap styrker forskningen" i Trondheim 24. september.
Miljø og samfunn
Lydersen pekte på at forskningen innen psykisk helse fortsatt i stor grad handler om å finne nye medisiner til stadig nye diagnoser.
-Dette til tross for at Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Forskningsrådet om å prioritere tildeling til forskning som inkluderer brukere som medforskere, og som ser på det miljøet brukerne lever sine liv i, sier Lydersen.
Han spør seg i hvem sin interesse det er at antall diagnoser de siste femti årene er blitt mangedoblet.
-Vi lever i et samfunn der det som anses som løsningen på psykoser er psykofarmaka, mens det andre er krydder, sier Lydersen, som mener at den medisinske forskningen på psykisk helsefeltet får drahjelp fra somatikken:
-Men somatiske tilstander kan på en helt annen måte diagnostiseres ut fra objektive kriterier enn hva som er tilfellet for psykiske helseproblemer, sier Lydersen.
Mens alle hilser medisinske gjennombrudd i forhold til kreft velkommen, mener han det er helt annerledes innen psykisk helse.
-Man overser helheten rundt den enkelte. Er denne forskningen nyttig for pasienten, eller for legemiddelindustrien? Forskningen som sier noe om bivirkningene av medikamementene løftes ikke like mye fram. Disse bivirkningene har for mange betydd ødelagte liv, poengterer han.
Bak den sterke prioriteringen av medisinsk forskning innen psykisk helse mener Lydersen at det ligger en antakelse om at det er den enkelte det er noe galt med.
-Vi ses på som små maskiner som kan repareres. Verden deles enkelt inn i syk og frisk. Vi må i forskningen se mer på sammenhengen med oppvekst, fattigdom, traumer, det levde livet. Er brukerne spurt om hvordan de vil at midler til forskningen skal prioriteres, spør Lydersen retorisk.
Han understreker at forskere er nødt til å gi fra seg noe makt, slik at brukere i større grad får delta som medforskere. Hvorfor en slik maktforskyvning er nødvendig oppsummerer han slik:
-Det ligger mye innsikt i å være i et rom uten utsikt. Den kunnskapen skal vi benytte oss av i forskningen innen psykisk helse, sier Bjørn Lydersen.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
