-Psykologer trengs i det overordnede forebyggende arbeidet, som for eksempel å bidra til helsefremmende skoler og skape høykvalitetsbarnehager, sier kommunepsykolog Bibi Schjødt.
Hun mener psykologer generellt er for opplært til å drive individuell behandling. Når de nå i større grad jobber ute i kommunene utfordres de til å bruke kompetansen sin til å tenke mer overordnet .
-Samme risikofaktor kan føre til ulike plager for ulike personer, og ulike risikofaktorer kan føre til samme typer plager, fordi vi alle er forskjellige. Det kan derfor være vanskelig å si på individnivå akkurat hva man vil forebygge, påpeker Schjødt, som har jobbet i 25 år som kommunepsykolog og har tilhold i Bergen.
26. november besøkte hun Trondheim, og NAPHAs nasjonale nettverkssamling for psykologer ansatt i kommunene. Schjødt mener at det vil være en god investering å i større grad bruke psykologkompetanse opp mot større grupper og på befolkningsnivå, og ikke bare individer.
-Kanskje vi i Norge trenger en egen oppvekstlov og et eget Oppvekstdepartement, som setter krav til hvordan barn skal ha det på ulike arenaer som skole, barnehage, hjemme og på fritiden, sier hun.
Hun mener forebyggende arbeid krever at mange faggrupper og tjenester samarbeider opp mot felles målgrupper, i stedet for parallelle løp slik det ofte er i dag.
-Psykologer kan delta i barnehagers utviklingsarbeid. Ved å skape gode og utviklende fellesarenaer for barn hjelper man også de som er utsatt for spesifikke risikofaktorer, påpeker hun.
En utfordring for kommunepsykologene fremover mener hun blir å utforske i hvilke deler av kommunen de kan bruke sin kompetanse på et slikt overordet nivå.
-Kanskje til og med plan- og bygningsetaten kan være det perfekte sted å være for en forebyggingspsykolog, sier hun.
Hun viser til at Plan- og bygningsloven har ganske spesifikke krav til at byggesaker skal bidra til befolkningen helse og trivsel.
-Kravene handler blant annet om lekeplasser, fortetting i byområder og andre forhold som påvirker den psykiske helsen, avslutter hun.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
