Det finnes lite systematisert kunnskap om utfordringene knyttet til det å gjennomføre utdanning og å komme inn i arbeidslivet, for unge med psykiske helseproblemer.

Denne rapporten, som er utarbeidet av Nordlandsforskning, ønsker å bidra til økt kunnskap om hvordan unge selv opplever psykisk helserelaterte problemer i sammenheng med skole og arbeidsliv. Økt kunnskap på dette feltet vil kunne bidra til at både arbeidslivet selv, helsetjenestene, utdanningsinstitusjonene og NAV kan utarbeide mer hensiktsmessige støtte- og oppfølgingstiltak.

Spørreundersøkelse og dialog

Forskningsrapporten tar utgangspunkt i både kvantitative og kvalitative metoder, der spørreundersøkelse, erfaringsseminar og dybdeintervju er brukt for å samle inn data. Informantene i studien ble rekruttert fra medlemmene i Mental Helse og Mental Helse Ungdom, samt fra NAVs ulike tiltak for målgruppen.

Rapporten er utført på vegne av Mental Helse og Mental Helse Ungdom, i samarbeid med satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV.

Komplekse sammenhenger 

Funnene i studien tyder på at det er mange forhold som fører til at enkeltmennesker havner i vanskelige livssituasjoner. Forskerne er opptatt av at for eksempel angst og depresjoner kan tolkes som mennesklige reaksjoner på trøblete liv, og at det er vanskelig å generalisere om årsakene til hvorfor så mange slutter på skolen eller står uten jobb. Det forskerne finner er mange beskrivelser av vonde opplevelser.

De unges historier handler om vanskelige oppvekstvilkår, om mobbing, ensomhet og lite oppfølging på skolen. De forteller om det å ikke ha noen voksne å snakke med, og om en opplevelse av å ikke bli sett og forstått.

Erfaringene deres fra tidligere barndom og oppvekst preger deres måter å forholde seg til utfordringer også senere i livet, og spiller inn på hvordan de mestrer skolegang og arbeid.

Flere med psykiske helseproblemer uten skole og jobb

Psykiske helseproblemer settes i økende grad i sammenheng med at stadig flere unge faller ut av skole, og blir stående helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Vi vet også at sjansen for å bli ufør er mye større for personer som ikke har fullført videregående skole.

Et interessant perspektiv i denne sammenhengen, som også påpekes i studien, er at antallet unge med psykiske helseproblemer i seg selv ikke ser ut til å øke særlig. Samtidig øker altså antallet av unge med psykiske helseutfordringer som faller utenfor .

Forfatterne argumenterer derfor for at det er viktig å rette blikket mot de samfunnsmessige forholdene som møter de unge, og ikke mot psykiske helseproblemer i seg selv. De ønsker å rette oppmerksomhet mot hva de unge selv mener skal til, for at de igjen kommer igang med skole og arbeid.

Helse og hverdagsliv må sees i sammenheng

Funn fra studien viser at unge som er falt ut av videregående opplæring ønsker hjelp til å fullføre skolegangen, slik at de kan kvalifisere seg til å ta høyere utdanning eller skaffe seg en jobb. Forskningen viser at de unge ønsker seg bistand til å komme inn i ordinære skoleløp og jobber, og at de i mindre grad ønsker å benytte seg av tiltak i for eksempler attføringsbedrifter.

Informantene forteller også om et betydelig behov for helsehjelp. Men mange av de unge har erfaring med at helse og arbeid ikke sees i sammenheng, og understreker at det ikke er nok å se på de psykiske helseproblemene isolert. De trenger samtidig hjelp til å takle utfordringene de møter i hverdagslivet, i utdanningsløpene og på arbeid.

De unge ønsker oppfølging og veiledning som både har helse og arbeid i fokus. Og de har tro på at det å ha en god jobb kan bidra til bedre psykisk helse. I denne sammenhengen trekker de spesielt frem viktigheten av å ha gode kollegaer og trygge voksne forbilder.

Studien viser at det de unge ønsker seg er å få lov til å leve såkalte normale, vanlige liv. De har et behov for å være sammen med andre, gå på jobb eller på skole, og å føle seg ønsket og sett av omgivelsene.

De vanskelige overgangene

Forskningsrapporten peker på at det ofte er i forbindelse med overganger at de unge faller igjennom. Dette dreier seg om overganger mellom ungdomsskolen og videregående opplæring, mellom psykisk helsehjelp og skole/arbeidsliv, og mellom utdanning og arbeidsliv. Funnene peker imidlertid på at det ikke nødvendigvis er møtet med det nye i seg selv som er årsaken til at de faller ut, men at det er en slags opphopning av tidligere erfaringer som gjør nye situasjoner vanskelige.

Mer forebygging

Med utgangspunkt i forskningsfunnene, argumenterer forskerne for at samfunnet bør legge opp til mye mer forbyggende arbeid. Slik det fungerer i dag blir det fort for mye reparasjonsarbeid, i stedet for å sette inn ressurser når barna er yngre. De mener at tidlig innsats, rettet mot ordinære samfunnsarenaer som barnehage og skole, er veien å gå for å inkludere flere unge i arbeid og utdanning.

Kilde: Anvik, C.H. & Gustavsen, A. (2012). Ikke slipp meg! Unge, psykisk helseproblemer, utdanning og arbeid. Bodø: NF-rapport nr 13 / 2012