EIVIND MEROK, fylkeslege i Finnmark. (FOTO: Anna Solvoll Rognmo, kommunikasjonsrådgiver, Fylkesmannen i Finnmark)

Eivind Merok ønsker som fylkeslege nær kontakt med praksis, og er aller mest opptatt av tverrfaglig samarbeid, inkludert brukermedvirkning.

-Jeg ønsker at vi skal lytte til hverandre og gjerne følge mottoet: La den andres uttrykk gjøre et inntrykk før du selv gir et uttrykk!

I Kirkenes 3.-4. november møtte den nytilsatte fylkeslegen i Finnmark ansatte som jobber med rus- og psykisk helse i kommunene. Det var den 16. samlingen av dette slaget for fagfeltet, men den første for den nye fylkeslegen.

-Det er viktig at fastleger og kommuneleger involverer seg, understreker Eivind Merok. Han vet hva han snakker om. 

Dro på Lopphavet

Da han selv kom som turnuslege til Loppa kommune for en mannsalder siden, gikk ting litt annerledes enn han hadde tenkt. Det som skulle være et halvt års praksis i distriktet, ble til tretti og et halvt.

 -Jeg kom som turnuskandidat rett fra studier i Hamburg, fra praksis ved et av Vest-Europas store høyspesialiserte sykehus. På fødselsdagen min tok kommunelege Eystein Straume meg med ut med legebåten på åpent hav, forteller han.

Utover bar det, og inn til Sør-Tverfjord. Legegjerningen fikk et annet skinn her i det høye nord.

Bergtatt av Finnmark

-Jeg ble helt tatt av folkene og naturen! forteller Merok.

Det var noe med måten å jobbe på, menneskene, og selve livet i Finnmark som ga mening. Etter ni måneder i Loppa, ble unge Eivind spurt om å ta jobben som kommunelege i Hasvik. Han takket ja, og ble i stillingen, inntil for to måneder siden da han tiltrådte som fylkeslege. En sjuårsperiode ved Universitet i Tromsø snek seg riktignok inn i mellom, det må nevnes.

Napha.no ble nysgjerrig på hvilke erfaringer han tar med seg inn i jobben som fylkeslege.

Et annet blikk

-Fra jeg kom til Loppa, ble jeg oppdratt i sykebesøkstradisjonen. Så, det å møte folk der de bor, på deres hjemmebane, står frem som viktig.

Det medisinske blikket blir ikke så fremtredende når man kommer innenfor døren.  

-Jeg har vært i så å si alle hus i Hasvik, og ofte tok vi en kopp kaffe sammen etter at det strengt medisinske var avsluttet. Det foldet seg ut en verden som jeg likte, forteller han.

–En psykolog i hele Vestfinnmark

Han lærte også mye om betydningen av tverrfaglighet.

-På den tiden jeg jobbet i Loppa var det kun én psykolog i hele Vest-Finnmark. Vi måtte gjøre jobben selv, samarbeide med de som var tilgjengelige, og gjøre mye ut av ressursene vi hadde. Miljøarbeideren har en relasjon, og kunnskap jeg som lege ikke har. Psykologen kom ut til oss en gang i måneden for å gi veiledning, forteller han.

Etter hvert ble rus og psykiatritjenesten i Hasvik bemannet opp, og et svært godt tverrfaglig samarbeid utviklet seg.

Spesialister må ut i felt

Merok opplevde bidraget fra spesialisthelsetjenesten på sitt beste når fagfolkene derfra kom ut dem i praksis. Slik kunne de lære av hverandre.  

-Det er viktig at spesialisthelsetjenestens ansatte kommer seg ut og tar inn over seg pasientens livsverden, sier han.

De bør også bygge opp under og styrke arbeidet som skal gjøres av dem som jobber i primærhelsetjenesten, mener han.

-Kompetanse heves ikke

Både Fylkeslegen og kompetansemiljøene har som oppdrag å bygge kompetanse.

-Jeg tenker at kompetanse ikke eksisterer i et vertikalt felt, at kunnskap og kompetanse i en slik forståelse ikke «heves». Kunnskap og kompetanse skal virke i et område preget av likeverd, et horisontalt felt, der vi lærer av hverandre: I mitt begrepsapparat er kompetanse noe som utvikles og fordypes, sier Merok.

Et samfunns verdi

Hvilke ambisjoner har du for arbeidet som fylkeslege i Finnmark?

-Jeg ønsker nær kontakt med praksis. Jeg vil være tett på feltet psykisk helse og rus, og være med på å gi feltet nødvendig status og plass, sier han.

Merok er opptatt av samfunnsoppdraget. Dette skal stå klart og tydelig fram. 

-Et mål på et samfunns verdi, er hvordan det behandler dem som faller utenfor, sier han.

Spennende rolle

Kommunepsykologen kan komme til å spille en spennende rolle, mener Merok.

-Det skjer fine ting flere steder og på flere nivå i Finnmark. Et eksempel er i Lebesby kommune, der kommunepsykologen leder et prosjekt med tverrfaglig satsing på forebygging, forteller han.

Utadrettet og tverrfaglig

-Rollen som psykolog i kommunen, kan ligne på spesialisthelsetjenestens, men det må ikke bety at spesialisthelsetjenesten slutter å reise ut, understreker han.

Behovet for samarbeid om det lokale og praksisnære psykiske helsearbeidet er bare økende.

-I en forstand kan man si at jo mindre ressurser det er innenfor spesialisthelsetjenesten, desto mer nødvendig er det utadrettede arbeidet, sier Merok.

-I Finnmark vil man noe!

Samlingen i Kirkenes ble åpnet med et innlegg fra en pårørende, og det ble gjennomgående lagt vekt på brukerperspektivet. Merok har tro på en utvikling av tjenestene i fylket.

- Jeg opplever at man vil noe i Finnmark. Det er en interesse for å trekke brukerne mer inn, lytte til deres stemmer, og la perspektiver som kan være utfordrende for oss fagfolk gjøre et inntrykk.