-«Keep it normal», ble vår enkle ide for å skape et godt prosjekt, sier sjefarkitekt Ragnhild Aslaksen. Forskere fra hele verden lot seg inspirere på konferanse i Trondheim om helsefremming og folkehelse.
FJERNET LUKENE: Den åpne resepsjonen får deg til å føle deg som et helt menneske og på likefot med personalet, sier arkitekt Ragnhild Aslaksen. Helsefremmende tankegang har preget byggingen av St. Olavs hospital. Internasjonale folkehelseforskere og eksperter fikk omvisning, og lot seg inspirere.
FJERNET LUKENE: Den åpne resepsjonen får deg til å føle deg som et helt menneske og på likefot med personalet, sier arkitekt Ragnhild Aslaksen. Helsefremmende tankegang har preget byggingen av St. Olavs hospital. Internasjonale folkehelseforskere og eksperter fikk omvisning, og lot seg inspirere.
-Når du kommer inn i bygningene på St. Olavs hospital, vil du umiddelbart kunne se rett gjennom veggen og ut i hagen innenfor. Motsatt av hvordan det ofte er, at du ser rett i en vegg. 20 % av sykehusets areal er viet åpne områder med utendørs flater, planter, gress og himmel. Dagslys kommer inn i alle pasientrom, forteller Ragnhild Aslaksen, tidligere sjefsarkitekt ved Helse-Midt-Norge.
Aslaksen holder et av nøkkelforedragene under Health Promotion Research - An International Forum «Next Society», en internasjonal forskningskonferanse, som foregår i Trondheim 28.-30. September.
Konferansen om helsefremming samler 114 deltakere fra 14 nasjoner. Canada, Australia, Ghana, Polen og de nordiske landene er blant dem som er representert. Budskapet om hvordan skape menneskevennlige omgivelser inspirerer mange.
-Evidens Based Design, bygger på 1200 rapporter, og legger blant annet til rette for kontakt med natur og andre faktorer som gir oss positive opplevelser, sa Aslaksen.
Beate Sypniewska og Rafael Staszewski fra University Hospital i Poznan i Polen er imponerte over graden av brukermedvirkning, og har fått nye ideer å ta med seg hjem.Tre av seks sykehus i Poznan skal samlokaliseres og det skal bygges nytt sykehus med 1000 sengeplasser.
-Til nå har vi tatt hensyn til personalet, men vi ser at vi må involvere brukerne i større grad, sier de polske konferansedeltakerne.
Innen psykisk helsearbeid i Norge har det heller ikke vært så mye oppmerksomhet omkring steders betydning, i følge forskning ved UiA.
Det gamle sykehusområdet i Trondheim ble forvandlet til en åpen del av byen med torg og trær. Tuneller og broer forbinder en rekke mindre bygg. Flere av dem har fasader som kan betraktes om kunstverk. Alle rom har kunst, foto og farger som skal gi et tegn om at noen bryr seg og vil deg godt. Hvert bygg har kantiner, eller kafeer som er tilgjengelige for både ansatte, pasienter og besøkende.
Det kan virke umulig å ta hensyn til ansattes interesser, profesjonelle krav, tekniske premisser, økonomiske rammer og pasientenes ulike behov i en og samme løsning. "Trylleformelen" viste seg å være bokstavelig talt enkel.
-Vi vendte hele tiden tilbake til prinsippet om å skape normale omgivelser. 70% av rommene på St. Olavs hospital er vanlige rom, og vi forsøker å beholde det slik.
Verdens helseorganisasjon har gjennom 30 år utviklet strategier for helsefremming, og undersøkt dette i ulike land. Jürgen Pelikan er en av Europas mest kunnskapsrike i folkhelsefeltet.
-Arkitektur og design er viktig når vi jobber strategisk med å skape helsefremmende helsetjenester. Det å kunne se ut av et vindu gjør deg for eksempel fortere frisk. Det vet vi, ikke bare fra enkeltstudier, men fra hele forskningsoppsummeringer, bekrefter han til napha.no.
Pelikan (professor emeritus i sosiologi) er direktør for WHOs Collaborating Center for helsefremming i sykehus og helsetjenester, ved det østeriske instituttet for folkehelse.
I sitt nøkkelforedrag presenterte han strategier bygget på salutogenese, bærekraftighet og kunnskapsspredning.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?