Forskere fra Canada peker på at Housing First sine strategier ikke er tilstrekkelig for å få bukt med hjemløsheten. Forebygging bør ha førsteprioritet.
Housing First anses som en av de beste strategiene for å få bukt med hjemløshet. Housing First tar sikte på å skaffe hjemløse bolig, og deretter jobbe recovery-orientert for å gi best mulig individuell støtte.
Dr. Erin Dej Dr. Dr. Stephen Gaetz ved York University i Canada har i en lengre periode sett på Housing First, og resultater av implementeringen av metoden i flere canadiske byer. Resultatene av forskningen viser at Housing First sine strategier ikke er nok alene, men at forebygging av hjemløshet må være førsteprioritet.
I et kanadisk radioprogram i 2017 ble forskerne spurt om hva som mangler dersom det bare fokuseres på Housing First. De svarte at det mangler strategier for å forhindre hjemløshet.
Videre slo de fast at Housing First er nødvendig for å gi bolig og oppfølging. Men hvis ikke forebygging blir førsteprioritet, er det alltid noen andre i hjemløshetskøen.
-Vi må lukke bakdøra med Housing First og bli i stand til å lukke inngangsdøra med forebygging, sa forskerne.
-Vi er vant til å snakke om gevinsten av forebygging når det gjelder helseproblem, sa forskerne.
-«Alle» snakker om fordeler med for eksempel å spise sunt, ikke røyke og delta på sosiale arenaer. Det er mindre snakk om gevinstene med å forhindre hjemløshet, sa de videre.
Forskerne anbefalte bruk av offentlige helseplaner som ramme når det arbeides med hjemløse.
I Canada er arbeid med hjemløshet inndelt etter primært, sekundært og tertiært nivå. Det primære forebyggingsnivået handler om at alle trenger et sted å bo som de har råd til, å få nødvendig helsehjelp, og annen nødvendig oppfølging.
Det sekundære forebyggingsnivået ser på de som er i en akutt fare for å bli hjemløse, slik at en krise-intervensjon kan settes i gang. Den tertiære forebyggingen handler rett og slett om at de som har vært hjemløse, aldri skal bli det igjen.
Forskerne nevnte at tradisjonelle helseplaner i stor grad ser på individuelle forebyggende faktorer, som for eksempel å leve sunnere eller slutte å røyke. De anbefalte at man også ser på strukturelle og systemiske strukturer.
Et eksempel er å ha klare planer som forhindrer at for eksempel pasienter fra institusjoner skrives ut til hjemløshet.
Hva skiller så dette fra allerede eksisterende planer og forebygging? Forskerne slo fast at forebygging av hjemløshet ikke kan sees isolert. Det snedige med forebygging av hjemløshet, er at verktøyene ofte finnes i tiltak som i utgangspunktet ikke er ment å forebygge hjemløshet.
Dette kan være økonomisk støtte, bistand til å komme i arbeid eller gode samtaler med hjelpeapparatet. En av barrierene forskerne pekte på, er at det kun er de som arbeider direkte med hjemløshetsproblematikk som blir sittende alene med å løse problemet.
Et tverrfaglig samarbeid er den eneste løsningen. Alle har en gevinst av å forhindre hjemløshet.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
