Recoveryorienterte psykisk helse og rus tjenester er blitt et helsepolitisk mål i mange land, men hva er det snakk om og hvor langt er vi kommet? Mike Slade innledet debatt på Litteraturhuset i Oslo om status for Recovery.
Mike Slade, forfatter av 100 råd som fremmer Recovery, holdt innledningsforedraget da Nasjonalt senter for erfaringskompetanse inviterte til paneldebatt 2. november med representanter fagfeltet, brukerorganisasjoner og kompetansetjenester.
Målet var å gi økt klarhet om Recovery, og du kan se opptak av Mike Slades introduksjon til panelsamtalen om Recovery på Erfaringskompetanse.no.
Det krever store endringer hvis tjenestene skal bli recoveryorienterte, mente Slade. I sitt innledningsforedrag trakk han frem momenter som kan være utfordrende for fagfeltet:
-Tjenestene må tenke nytt om hva som er gyldig kunnskap og tenke nytt om roller. I Recoveryperspektiv likestilles erfaringskompetanse og fagkompetanse. Ansatte med brukererfaring blir en del av kollegiet. De er «Experts by experience».
Recovery både krever og innebærer innovasjon, for nye tjenester etableres.
-Eksempler på dette er Recovery colleges, ACT/FACT, Housing First, IPS (Individual Placement and Support) og brukerstyrte tjenester, sa Mike Slide.
Oppmerksomheten rettes mot nye tilnærminger til det relasjonelle. Eksempler på dette er åpen dialog og shared decision making.
Recovery utfordrer det rådende maktperspektivet. For, hvem «eier» recovery? Jo, det er personen selv. Det må skje et skifte i maktforholdet helsepersonell og den som mottar hjelp.
-Å gi fra seg makt er veldig vanskelig, og det utfordrer fagfolk og tjenestene de arbeider i og med, sier Slade.
Slade advarte mot tjenester som «kidnapper» recovery-begrepet og definerer det ut fra organisasjonens, og ikke brukernes behov.
Kan det også være en fare for at ansvaret for sosiale og samfunnsmessige problemer plasseres på den enkelte? Dette må vi ta oss i vare for.
-Når problemet er samfunnsmessig, behandle samfunnet, ikke individet! sa Slade.
Se opptaket av panelsamtalen om Recovery Erfaringskompeanse.no.
Ordstyrer: Lars Lien, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.
I panelet: Trond Hatling (NAPHA), Inger Kari Nerheim (Veiviserprosjektet), Anders Skogen Wenneberg (Ahus, Moenga døgnenhet), Tommy Sjåfjell (A-larm) og Jill Arild (Mental Helse)
Spørsmål som blir diskutert er:
Diskusjonen i seg selv, viser at vi enda ikke er kommet langt nok i utviklingen av recoveryorienterte tjenester, mente Slade. Visjonen er et samfunn der begrepet blir overflødig.
-Når vi ikke lenger snakker om recovery, men om wellbeeing for alle de menneskene vi møter, da vil noe av vår recoveryreise være over, sa Slade.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
