Tolv organisasjoner fra ni europeiske land deltar nå i et forskingsprosjekt som ser på hvordan europeere anser hjemløshet og hva som skal til for å få bukt med den.
AKTUELT: Målet er å bruke funnene fra forskningen til å forbedre sosialpolitikken på området, samt til å utvikle redskap for effektiv utbredelse og implementering for metoder som får bukt med hjemløsheten. (Ill.foto: www.colourbox.com)
AKTUELT: Målet er å bruke funnene fra forskningen til å forbedre sosialpolitikken på området, samt til å utvikle redskap for effektiv utbredelse og implementering for metoder som får bukt med hjemløsheten. (Ill.foto: www.colourbox.com)
Prosjektet heter «Homelessness as Unfairness» og ble startet i Madrid i mars 2017. Det er finansiert av den europeiske kommisjonen fra satsningsområdet Horizon2020.
Horizon 2020 er EUs største innovasjons- og forskningsprogram noen gang. Det favner bredt, gjelder perioden 2014-2020 og har et budsjett på hele 80 milliarder euro.
"Homelessness as unfairness" er et prosjekt som består av fire studier med ulike tema:
Målet er å bruke funnene til å forbedre sosialpolitikken på området, samt til å utvikle redskap for effektiv utbredelse og implementering for metoder som får bukt med hjemløsheten.
Mer enn ti europeiske land har utviklet nasjonale strategier for å få bukt med hjemløshet. Samtidig viser data at hjemløsheten har økt i 15 av 21 europeiske land i løpet av fem år. Et økende antall barnefamilier, unge voksne og flyktninger har blitt hjemløse.
De alarmerende tallene gjør at boligsosiale tiltak må på plass. For å få riktige tiltak, er datainnsamling om hjemløshet nøkkelen.
Målet for «Europe 2020-strategy» er å redusere fattigdommen i Europa, gjennom å løfte 20 millioner mennesker ut av faresonen for fattigdom og sosial ekskludering.
Det er omkring tre millioner hjemløse i Europa. Noen har sosiale stønader og trygd som hovedinntekt og andre «går under radaren» for hjelpesystemene. 410.000 sover på gata hver natt i ulike europeiske byer.
Langvarig hjemløshet er et eksempel på ekstrem sosial ubalanse og urettferdighet. Levealderen går ned, psykisk og fysisk helse svekkes og livskvaliteten blir lavere.
Forskerne i prosjektet mener Housing First er en modell som kan dokumentere gode resultater. Housing First er en evidensbasert modell, som ikke bare ser på boligproblematikk, men er basert på recovery.
Housing First er nå igangsatt i mange norske kommuner.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?