Endret: 21. januar 2016
Hjerne

LETTERE: -Etter at man begynte å se at enkelte mennesker har «feilkoblinger» i hjernen, altså noe man fysisk kan måle, ble det plutselig «lettere» å ha en psykisk lidelse, skriver NAPHA-blogger Rigmor Galtung.

Ønsker mer forskning

Ønsker mer forskning

Det er tross alt 25 prosent av oss nordmenn som får en psykisk lidelse, skriver NAPHA-blogger Rigmor Galtung. Hun ønsker mer forskning på feltet.

Hjerteproblemer har vært et prioritert forskningsområde i en mannsalder. Det samme gjelder kreft, diabetes og epilepsi. Takk alle høyere makter for det. Forskning fører verden framover.

Glad og takknemlig

Vi ser hver dag at mennesker som før ville vært døde og borte, lever i beste velgående. Jeg er så glad og takknemlig for det, ikke minst fordi begge mine foreldre den siste tiden er operert for kreft og at det gledelig nok ser ut til å ha gått bra.

Ung vitenskap

Men hvordan står det til med psyken?

Psykiatri er en ung vitenskap, og det var først på slutten av 60- tallet man sluttet og lobotomere de sykeste, eller galeste, som man kalte dem den gangen. Man kan vel trygt si at det i behandlingen av psykisk syke ble gjort mange feil, selv om intensjonene var gode.

Nobelpris for lobotomi

Egas Moniz, lobotomiens far, fikk sågar Nobelprisen i medisin i 1949 for sin innsats. Alle vet i dag at lobotomi ikke fungerte slik det var ment, og at man fullstendig «ødela» pasientenes liv. 

Plutselig «lettere»

Det er ikke til å komme fra at det er vanskeligere å forske på atferd, enn på somatiske lidelser. Derimot er det slik at etter at man begynte å se at enkelte mennesker har «feilkoblinger» i hjernen, altså noe man fysisk kan måle, ble det plutselig «lettere» å ha en psykisk lidelse.

Jeg må dessverre innrømme at det var det for meg også. Jeg har nemlig en slik feilkobling. Da ble det plutselig mer «legitimt» å bli syk. Jeg skammer meg over mine egne tanker, mens fornuften min sier at det ikke er noe å føle skam for. Det er ikke mer «nobelt» å være fysisk enn psykisk syk.

Sprudlende og redd

Jeg jobber med meg selv i dette: At jeg, som har frontet det å være åpen og ikke skamme seg over egen sykdom, innerst inne, i dypet av meg selv, av og til gjør det.

Grunnen til disse tankene tror jeg også handler om den forandringen som skjer med personligheten min når jeg blir syk. Fra å være en sprudlende, energisk og kreativ person, blir jeg redusert til et klamrende lite barn som er redd for alt og alle. I disse periodene isolerer jeg meg, og tror jeg aldri mer vil komme tilbake til den «Rigmoren» som egentlig er meg. Jeg blir så redd for at det aldri skal gå over.

Skyldfølelse

Det er dessuten i de dype depresjonene at jeg er mest skamfull, og har de største fordommene i forhold til sykdommen. Det er i disse periodene jeg ikke klarer å innrømme at dette ikke er noe jeg kan noe for, like lite som noen kan noe for at de får en lungebetennelse, eller kreft for den slags skyld.

Fordi det sterkeste symptomet på min sykdom arter seg mer som en personlighetsforvandling, enn en «reell» lidelse, tror jeg det er lettere å oppleve skyldfølelse. Man skal liksom kunne ta seg sammen så går det over. Men så enkelt er det jo ikke, og det vet jeg egentlig utmerket godt!

Fordeler og ulemper

Da jeg fikk vite at min bipolare lidelse også handler om biologi, føltes det litt som en lettelse. Kanskje dette kunne medisineres bort? Eller kunne ect (electro convulsive therapy) være løsningen? Var det muligheter for at jeg ikke ville bli syk igjen der dersom jeg fikk riktig behandling?

Da jeg fikk ect var jeg helt overbevist om at det var det beste som hadde skjedd meg. Jeg kom meg så fort på beina som jeg aldri før har gjort. Lite visste jeg da om at jeg skulle komme til å få en mye dårligere hukommelse. Det er ubehagelig, men medisinbruk gir også bivirkninger. De 30 kiloene som har kommet på etter at jeg begynte på medisiner, er ikke akkurat noen oppmuntring det heller.

Må forske

Ikke alt fungerer hva gjelder behandling av min lidelse. Likevel tror jeg at lettelsen min handler mye om at når man kan måle eller se at det er noe konkret feil i hjernen, så innbiller jeg meg at det må være lettere å finne nye medisiner og metoder for å hjelpe oss også.

For å kunne få til det må man forske, og mitt ønske er at psykisk helse fortsetter å være et felt der man legger inn ressurser for å komme videre. Det er tross alt 25 prosent av oss nordmenn som på ett eller annet tidspunkt vil få en psykisk lidelse.

RIGMOR GALTUNG
NAPHA-blogger Rigmor Galtung.

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen