Publisert: 15. august 2012
Kvinne ser på mann
VANSKELIG RELASJON: -Jeg har sett det flere ganger, at jenter og gutter har gått inn i en relasjon, tatt avstand fra sin egen behandling og heller stupt inn i den andres problemer, forteller NAPHA-blogger Rigmor Galtung i dette blogginnlegget. (FOTO: www.colourbox.no)

Forelskelse i vanskelighetens tid

Forelskelse i vanskelighetens tid

«Å være forelsket er den eneste galskapen de fleste mennesker kan akseptere som helt legitim», var det en klok mann som sa en gang. NAPHA-blogger Rigmor Galtung har skrevet om forelskelse og psykisk helse.

Vi forelsker oss, og sommeren er høysesong for akkurat denne galskapen. Man blir liksom litt mer yr på denne årstiden. Sverming ute i naturen, på et svaberg når sola går ned, eller i en liten robåt med plass til to. Klisjeene de fleste lengter etter å få oppleve, er mer framtredende.

Det er en deilig galskap. Blodet som bruser i årene, den raske pulsen når man ser eller tenker på sin utkårede. Det skjer ikke bare noe i hodet. Kroppen er også i aller høyeste grad med.  

Utfordrende

Forelskelse er deilig, og livgivende, men den er ikke alltid enkel - særlig ikke i en ekstremsituasjon, som for eksempel hvis man er innlagt ved en institusjon eller psykiatrisk avdeling. Da kan den være utfordrende, både for de forelskede, men også for de som skal hjelpe.

«Brukerbrillene»

Da jeg var innlagt for første gang hadde jeg «brukerbrillene» på:

Jeg traff en medpasient ute på gangen en dag jeg turte å bevege meg utenfor mitt eget rom. Vi likte hverandre, og for første gang på flere måneder klarte jeg å smile.

Sammen tok vi litt avstand fra de andre. Det var godt å «kjenne igjen» et menneske der inne på «galehuset», som vi kalte det. Det var oss mot «røkla». Vi hadde masse kontakt, og var forelsket i hverandre en stund. Livet var litt lysere.

Benhandlerne

Problemet var at vi ble snakket om. Våre behandlere syntes ikke det var like heldig at vi hadde fått denne kontakten, og anbefalte oss å holde oss unna hverandre. Vi var over 30 år!

Jeg husker at vi var rimelig oppgitte og sinte for at såkalte «forståsegpåere» skulle vite hva som var best for oss. Vi følte at vi ble behandlet som barn som ikke visste vårt eget beste.

Protest

Det var ikke spesielt hyggelig, og vi begynte derfor, i ren protest, å oppføre oss litt som barn. Vi var bare enda mer sammen under mottoet: «Ikke gjør som legen din sier».

Min medpasient og jeg har fremdeles kontakt den dag i dag, selv om vi begge har gått videre i livene våre. Jeg velger å tro at vår kontakt der inne hjalp oss mer enn det var ødeleggende, men det var ingen selvfølge, for her er vi ved sakens kjerne: Hvorfor kan det være så farlig at pasienter forelsker seg i hverandre?

Ikke alltid lurt

Da jeg selv begynte å jobbe som vernepleier, fikk jeg se hvorfor det ikke alltid er like lurt å gå inn i en «forelskelsesgalskap» når man har det vanskelig. Nå hadde jeg plutselig terapeutens ståsted.

De fleste som har psykiske utfordringer eller rusproblemer, har ofte mer enn nok med seg selv. Det å involvere seg i et annet menneske når man er i en prosess, kan nok ofte gjøre vondt verre, eller i beste fall sinke egenutvikling.

Vanskelig fra utsiden

Det er vanskelig å si noe om dette når man står på utsiden, og som fagmenneske er klar over at den ene eller andre, eller begge to, er for skjøre til å gå inn i et kjærlighetsforhold.

Jeg har sett det flere ganger, at jenter og gutter har gått inn i en relasjon, tatt avstand fra sin egen behandling og heller stupt inn i den andres problemer. Sorgen og skuffelsen når forholdet går over blir enorm.

Rusproblemer

Det samme gjelder å lede hverandre ut «på ville veier», særlig for mennesker med rusproblemer. Sammen er man sterke, men også mer sårbare. Mange klarer å oppmuntre hverandre til å forbli rusfrie, men oftere er det motsatt! Allikevel kan det være godt å ha en man kan føle nærhet til, også når man har det vondt selv.

Valgene vi tar

Hva kan man egentlig slutte av dette? Jeg tenker at valg tar vi alle hver dag, eller mange ganger om dagen. Disse valgene kan få negative eller positive konsekvenser, men det er vel litt i overkant å tro at et menneske kan velge å bli «gal» - gal av forelskelse.

Det er nærmest umulig for andre å snakke noen ut av en forelskelse, og kanskje skal man ikke gjøre det heller? Når alt kommer til alt, er vi alle mennesker med egen autonomi og ingen, selv ikke behandlere, kan diktere andres følelser!

RIGMOR GALTUNG
  • Galtung blogger jevnlig for napha.no.
NAPHA-blogger Rigmor Galtung

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen