Endret: 13. februar 2013
Plante/blomster
PILLER I BLOMSTERPOTTA: I sangen «Jeg kalles for manisk» putter en pasient ved en psykiatrisk avdeling pillene han ikke vil ha i en blomsterpotte. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.

Nozinanen min kan blomstene få

Nozinanen min kan blomstene få

Odd Volden har lyttet til Tormod Bakkes CD "Terapiviser og galeviser". Han fant igjen en gammel tekst om opprør mot medisin, tvang og låste dører i institusjonene, som han mener fortsatt er veldig aktuell.

Det finnes tv-minner som sitter som spikret. De fleste er dessverre fra guttedagene, og dreier seg om norske idrettsutøvere som tok GULL i det som i ettertid fortoner seg som en uendelig rekke av uinteressante idrettskonkurranser.

Piller i blomsterpotta

Men det finnes heldigvis andre gylne tv-øyeblikk også. Ett av dem er en scene fra 80- eller 90-tallet, der en fyr som heter Tormod Bakke sitter på en psykiatrisk avdeling, og putter de pillene han ikke vil ha i en blomsterpotte, mens han synger ”...men nozinanen min kan blomstene få”.

Genialt

Jeg husker at jeg syntes det var helt genialt, men jeg har aldri snakket med noen om det, og etter hvert har jeg begynt å lure på om det bare er noe jeg har drømt.

I fjor høst ble jeg via Erfaringsnettverket oppmerksom på at Tormod Bakke nylig hadde gitt ut en CD, og et teksthefte med tittelen ”Terapiviser og galeviser”. Nå sitter jeg her med CD-en og tekstheftet, og gleder meg til å ta fatt.

Husker jeg riktig?

Først og fremst er jeg spent på om jeg husker riktig? Finnes sangen om han som lar blomstene få pillene han ikke vil ha selv?

Jeg blar gjennom tekstheftet, men finner ikke strofen ved første gangs gjennomsyn. Jeg prøver en gang til, og jo, der, på side 4, i en sang som heter Jeg kalles for manisk, finner jeg den:

”Jeg kalles for manisk, jeg bor på hospital,

og når jeg har det moro, så si´r de jeg er gal

og doktor´n kommer innom for å gi meg medisin,

hibanil og nozinan, det skal gjør meg grei og fin.

 

Han si´r jeg må ta dem, og jeg sier nei.

Han si´r dem er bra dem, for sånne som meg.

Han si´r jeg må ta dem, jeg sier okei

-men jeg tar dem ei-

for han vet ikke hvor pillene de går,

hibanil og nozinan er det eføyen som får,

nei han vet ikke hvor pillene blir a´

men plantene på stua, de visner nok en da´.

Snu spillet

Før jeg rekker å sette på cd-en, blir jeg sittende og tenke på hvor radikalt dette er. Jeg kan ikke komme på noen som på enklere, lunere og mer humoristisk vis har vist oss hva brukerperspektivet dypest sett handler om: Å ta tilbake definisjonsmakta, og snu spillet.

Men radikaliteten ligger kanskje i enda større grad i at teksten utfordrer hele det medisinske paradigmet og medisinindustrien, på en tilbakelent, men effektiv måte. Pasienten er først og fremst borger, selv på lukket post.

Elegant oppgjør med tvang

Dette understrekes ytterligere i siste halvdel av visa. Etter en lakonisk overgang - jeg våkner neste morgen på min sovesal, og plantene har visna og jeg er like gal - tar Bakke et elegant oppgjør med tvangen og de låste dørene i institusjonene: -Nå får jeg bruk for min kvikke fantasi, jeg gjømmer meg i klesvasken - og vips så er jeg fri.

Fikk ytringsfrihetspris

Tormod Bakke ble tildelt den første Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern i 2002. I begrunnelsen for tildelingen heter det blant annet:

Årets pris går til en person som for alvor kom i offentlighetens søkelys i forbindelse med det som ble kalt Ikkevoldssaken på begynnelsen av 80-tallet. Saken utløste en langvarig debatt om vilkårene for ytringsfrihet i samfunnet. Konflikten med styresmaktene ble samtidig en stor påkjenning for årets prisvinner. Han ble tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus 27. oktober 1983.

Prisvinneren ble de påfølgende årene innlagt på psykiatrisk avdeling flere ganger. Han ble opprørt over forholdene og behandlingen både han selv og andre ble utsatt for, og har siden slutten av 80-tallet vært en sentral person for å få fram alternative tilnærminger til mennesker med psykiske problemer. I 1988 grunnla han tidsskriftet "Søkelyset - et kritisk blikk på psykiatrien", et ikke-kommersielt, uavhengig tidsskrift som konsekvent løfter fram og forsterker pasientenes stemme.

Prisvinneren har vært leder av organisasjonen "We Shall Overcome" - Norges eldste pasientorganisasjon innen psykisk helsevern - og har også i denne posisjonen bidratt til å rette oppmerksomhet mot krenkende forhold ved psykiatrisk behandling. Han deltok i Folkeaksjonen mot TV-aksjonen i 1992, og bidro til å skape debatt omkring grunnvilkårene for pasienter innen psykisk helsevern. Folkeaksjonen var kritisk til å samle inn penger til psykiatrien på psykiatriens egne vilkår.

Sterkt å lese

Jeg var til stede under denne prisutdelingen. Det er sterkt å lese begrunnelsen for pristildelingen på nytt.

Tormod Bakke er bare to år eldre enn meg. Likevel har han rukket å være med på alt dette fram til 1992, et tidspunkt jeg selv ennå ikke var i nærheten av å stole på egne krefter og egne meninger.

Vandret til gruppeterapi

På begynnelsen av 1990-tallet vandret jeg fortsatt pliktoppfyllende til gruppeterapi på Ullevål sykehus hver torsdag, uten de store terapeutiske gevinstene, og uten å klare å relatere meg til de alternative brukermiljøene jeg tross alt hadde lest om.

Når jeg ser tilbake, tenker jeg at mye kunne vært annerledes om jeg hadde maktet å ta noen selvstendige valg den gangen.

Befriende

CD-en (og det medfølgende tekstheftet) er viktig, som historisk dokument, som påminnelse om hva som fortsatt kan skje under lov om psykisk helsevern, og som eksempel på hvor befriende og nødvendig det er å bevege seg ut av det instrumentelle språket og inn i kulturen.

31B

Vi må runde av, og det gjør vi med Tormod Bakkes vise ”31B”, om det legendariske aktivitetssenteret på Grønland i Oslo.

ODD VOLDEN
  • Odd Volden er brukeraktivist og faglig rådgiver i NAPHA.
  • Han holder et skarpt blikk på psykisk helse, og blogger jevnlig på napha.no
NAPHA-blogger: Odd Volden.

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen