Publisert: 06. august 2013.   Endret: 26. juni 2020
Test

VIL TESTE FAGUTØVERE: -Hvis dere aksepterer at tester kan brukes til å kartlegge brukeres funksjonsnivå, hvorfor kan dere ikke teste ansatte og arbeidssøkere på deres holdninger til og kunnskaper om brukerperspektivet, i teori og praksis, spør Odd Volden tjenesteledere innen psykisk helse. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.

Du tester meg, jeg tester deg

Du tester meg, jeg tester deg

-Vi kjenner etter hvert godt til Bruker Spør Bruker (BSB). Men hvorfor ikke også BSA - Bruker Spør Ansatt, spør NAPHA-blogger Odd Volden i et nytt innlegg.

Forholdet mellom opplevelse, innsikt, følelser, holdninger og atferd er komplisert. Det gjelder i privatlivet så vel som i arbeidslivet. Vi kan skjønne og ville mye uten at det gir seg utslag i atferdsendringer. Carlos vet godt at tobakksrøyking er dumt, men like fullt tenner han en sigarett igjen i midten av januar, alle nyttårsforsetter til tross.

Kjærlighet og hat

I den andre enden av skalaen: Vi kan begynne å oppføre oss annerledes enn vi pleier, uten at vi nødvendigvis har endret våre grunnleggende verdier: Vedvarende dårlig økonomi kan få oss til å begynne å grave i søppelkassene, selv om det vanligvis ligger under vår verdighet. Gleden over store idrettsbragder kan få oss til å si og gjøre ting vi ellers ville vurdert som høyst upassende.

Det er en tynn strek mellom kjærlighet og hat. I affekt kan vi ta oss i å komme med karakteristikker som vi vil ha vanskelig for å forsvare, selv kort tid før og kort tid etter at ordene faller.

I arbeidslivet

Liknende forhold gjør seg gjeldende i arbeidslivet. Det er mange forhold som styrer vår innsats og våre valg på jobben. Vi kan mene noe i planleggingsmøtene, og likevel ende opp med å gjøre noe helt annet i praksis. Vi kan dele organisasjonens verdier, uten at det nødvendigvis reflekteres i alt det vi gjør.

Det er en av grunnene til at rekruttering, organisasjonsutvikling og ledelse er egne fag. Det er mye som skal klaffe om man skal finne de rette ansatte. Det er mye som skal passes på om man vil få det beste ut av sine medarbeidere.

Fra holdning til handling

Jeg har i et par år deltatt i organisasjonsutvikling i en psykisk helseavdeling, med brukerperspektivet som særlig interessefelt og ansvarsområde. Det er spennende, men noen ganger også frustrerende.

De færreste er i mot brukerperspektivet. Det er ikke der problemet ligger. Men hvordan beveger vi oss best fra en litt uforpliktende positiv holdning til brukermedvirkning, til en organisasjonskultur der erfaringskunnskapen og brukerperspektivet er fullt integrert i alle ledd?

Glorien skygger for

Først og fremst: Tjenesteutøverne må utvide sitt rollerepertoar. Fortsatt skygger glorien i for stor grad for øynene på fagfolkene. Fordi de vil så mye godt, og fordi de besitter så mye visdom, makter de ikke å gå ut av utøverrollen og inn i andre roller - som mottaker av tilbakemeldinger, som forsker på egen og kollegaers praksis, eller som tilrettelegger for andre perspektiver.

Tjenesteutøvernes glorie skinner også så sterkt at den i blant blender lederne. Ansikt til ansikt med all den uttalte og uuttalte godheten i tjenestene er det vanskelig for lederne å finne den rette distansen. Utfordringen blir henholdsvis å bekrefte og utfordre praksis i riktige doser, til riktig tid, og med de riktige redskaper.

Hvordan kan dette gjøres? Det finnes flere svar. Ett er å ansette erfaringskonsulenter. Et annet er å ansette flere erfaringskonsulenter. Et tredje svar er å systematisk teste alle arbeidssøkeres og ansattes kompetanse på bruker- og erfaringsperspektivet. Det er det siste svaret dagens blogginnlegg skal handle om.

Tester finnes – tester brukes

En test er et kartleggingsverktøy. I likhet med de fleste verktøy kan tester både brukes og misbrukes. Hvor grensa går, må vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle.

Da jeg for noen år siden leste journaler som del av arbeidet i kontrollkommisjonen, ble det ofte oppgitt resultater fra den såkalte GAF-testen (GAF= Global Assessment of Functioning), som måler en pasients generelle funksjonsnivå. I kommunene brukes et liknende verktøy, IPLOS, for kartlegging av brukere av pleie- og omsorgstjenester

Pasienter og brukere testes. Skoleelever testes. Soldater testes. Idrettsfolk testes. Mer eller mindre seriøse personlighetstester er i omløp når ansatte skal rekrutteres til ulike virksomheter. Tabloidavisene kjører med ujevne mellomrom ”test deg selv-artikler”.

Det går an å mene mye om testing i ulike sammenhenger. Det skal jeg la ligge her. Det som er interessant i vår sammenheng, er at tester finnes, og tester brukes.

Spørsmål til tjenesteledere

Jeg stiller derfor et enkelt spørsmål til alle tjenesteledere på psykisk helsefeltet:

Hvis dere aksepterer at tester kan brukes til å kartlegge brukeres funksjonsnivå, hvorfor kan dere ikke teste ansatte og arbeidssøkere på deres holdninger til og kunnskaper om brukerperspektivet, i teori og praksis?

Jeg tror vi vil finne mange interessante svar på spørsmålet over. Flere av dem er antakelig knyttet til maktforhold internt i tjenestene, til manglende politisk styring og til liten interesse fra publikum og media.

Et enklere og mer konkret svar er at slike tester faktisk ikke finnes. Vel, hvis det virkelig forholder seg slik, får vi lage testene selv.

Kultur og kommunikasjon

Siden tjenesten jeg arbeider i er svært opptatt av kultur og kommunikasjon, i tillegg til erfaringsperspektivet, presenterer jeg derfor i dagens blogginnlegg den første versjonen av KEK-testen (Kultur Erfaring Kommunikasjon).

KEK-testen kan anvendes som ledd i rekruttering og tjenesteutvikling, og i kommunale tjenester så vel som i spesialisthelsetjenesten. Det koster ingenting å bruke testen. Det kreves ingen tillatelse for å bruke den.

KEK-testen

1. Innledning.

Vår psykisk helse-enhet ønsker å ha medarbeidere som er godt orientert om kultur, erfaring og kommunikasjon, og som uanstrengt kan benytte seg av disse perspektivene i ulike sammenhenger i den løpende tjenesteutøvelsen.

For hvert område er det slik at vi ønsker å kartlegge dine holdninger, interesser og kunnskaper (teoretisk og praktisk).

Vi ber deg derfor om å ta stilling til følgende påstander, med avkrysning på en skala fra 1-5, der 1 representerer ”helt uenig” og 5 ”helt enig”:

2. Kultur.

a. Jeg er interessert i kultur

b. Jeg spiller ett eller flere musikkinstrumenter

c. Jeg danser eller spiller teater

d. Jeg maler eller fotograferer

e. Jeg skriver skjønnlitterære tekster

f. Jeg leser minst en roman i måneden

g. Jeg går på konserter, utstillinger, på kino eller i teateret minst en gang i måneden

h. Jeg leser kultursidene i avisa daglig

i. Jeg abonnerer på minst ett tidsskrift på kulturfeltet

j. Jeg bruker kunstneriske virkemidler i mitt daglige virke som tjenesteyter på psykisk helsefeltet

k. Jeg kan tenke meg å bruke kunstneriske uttrykk i mitt daglige virke som tjenesteyter på psykisk helsefeltet dersom jeg får opplæring i det

l. Jeg tror at det å bli eksponert for og å forholde seg til ulike kunstuttrykk er en viktig del av organisasjonsutviklingen og tjenesteutviklingen på min arbeidsplass

m. Jeg vil gjerne lære mer om bruk av kulturelle og kunstneriske uttrykk på arbeidsplassen

3. Erfaring

a. Jeg er åpen / vurderer å være åpen overfor kollegaer om eventuelle lidelses- og brukererfaringer fra psykisk helsefeltet

b. Jeg er åpen / vurderer å være åpen overfor brukere og pårørende om eventuelle lidelses- og brukererfaringer fra psykisk helsefeltet

c. Jeg er medlem / støttemedlem i minst en brukerorganisasjon på helsefeltet

d. Jeg er medlem / støttemedlem i minst en brukerorganisasjon på psykisk helsefeltet

e. Jeg oppdaterer meg jevnlig på virksomheten og standpunktene til brukerorganisasjonene på psykisk helsefeltet

f. Jeg vil bidra til brukerorganisering gjennom å informere mine pasienter om / sette mine pasienter i kontakt med brukerorganisasjoner og andre brukermiljøer

g. Jeg har hatt / har / kan tenke meg å ta tillitsverv i en brukerorganisasjon, dersom jeg blir forespurt

h. Jeg samarbeider godt med erfaringskonsulentene på min arbeidsplass

i. Jeg ønsker at det ansettes flere erfaringskonsulenter på min arbeidsplass

j. Jeg sjekker erfaringskompetanse.no, mentalhelse.no, mentalhelseungdom.no, lpp.no, napha.no og liknende nettsteder minst en gang i uka

k. Jeg vil bidra til å utarbeide dialogisk og lokal informasjon til brukere og pårørende, for å gi dem tilhørighet og håp og for å understøtte deres mulighet til å foreta mest mulig informerte valg

l. Jeg ønsker å bidra til å utlikne skjevheter i makt og levekår mellom tjenesteytere og tjenestebrukere

m. Jeg vil jevnlig ha et kritisk blikk på min egen og kollegaers virksomhet med henblikk på forhold som hindrer erfarings- og brukerperspektivet i å komme til uttrykk

n. Jeg vil arbeide for å innføre (flere) tilbakemeldingsinstrumenter for brukere, pårørende og samarbeidspartnere på min arbeidsplass

4. Kommunikasjon.

a. Jeg er aktiv på Facebook

b. Jeg er aktiv på twitter

c. Jeg har egen blogg

d. Jeg vet hvordan man legger ut tekst, bilder og film i ulike fora på nettet

e. Jeg har skrevet kronikker eller leserbrev i dags- og ukepressen

f. Jeg har bidratt med artikler, bokanmeldelser, debattinnlegg eller andre tekster til tidsskriftet som min profesjonsforening utgir

g. Jeg vil ikke ha problemer med å bidra til kommunikasjon med brukere og pårørende utover det som skjer i terapirommet

h. Jeg vil ikke ha problemer med å bidra til kommunikasjonen med publikum og potensielle brukere

i. Jeg har erfaring fra kommunikasjonsvirksomhet på nåværende arbeidsplass, tidligere arbeidsplasser, i studietiden eller i frivillige organisasjoner

j. Jeg har teoretisk og / eller praktisk erfaring fra markedskommunikasjon

k. Jeg kan tenke meg å være med på utvikle / ta i bruk nye kommunikasjonsplattformer med henblikk på helsefremming, forebygging og antistigmatisering

l. Jeg føler meg like trygg i møte med publikum fra en scene som i møte med en bruker på tomannshånd

Bruker spør ansatt

KEK-testen er selvadministrerende: Det vil si at ansatte eller arbeidssøkere enkelt kan fylle ut skjemaet selv. Men spørsmålene i testen kan selvfølgelig like gjerne brukes som ledd i et intervju.

Vi kjenner etter hvert godt til Bruker Spør Bruker (BSB). Men hvorfor ikke også BSA (Bruker Spør Ansatt)?

Jeg vet fra et samarbeid med et fag- og brukermiljø i Italia at brukere der har intervjuet ansatte med henblikk på kvalitetsutvikling. Vi vet også, fra vårt eget land, at brukere i noen sammenhenger har deltatt i ansettelsesprosesser.

Det burde derfor ikke være noe i veien for at erfaringsformidlere eller erfaringskonsulenter administrerer KEK-testen i en eller annen form. Ja, kanskje får vi til og med om ikke lenge vårt første brukerstyrte rekrutteringsbyrå?

Stor forskjell på ledere

Det er stor forskjell på ledere. I den ene enden av skalaen har vi de som elsker utfordringer og som, i møte med et nytt styringssignal, umiddelbart tenker: Jøss, hvor langt ut kan vi ta dette?

I den andre enden har vi de engstelige, de som gjerne tenker: Hvor små forandringer kan vi slippe unna med?

Til den modige leder: Ta i bruk KEK-testen for alt den er verdt, i full skala, med en gang.

Til den engstelige leder: Forsøk i hvert fall å bruke testen som en øvelse på et internseminar. Verden er kanskje ikke så skummel som du tror.

Dagens musikalske

Det er sommer og høysesong for musikkfestivaler. Nylig spilte Van Morrison under Notodden Blues Festival. Hør “Van the Man” med Have I Told You Lately That I Love You.

ODD VOLDEN
  • Odd Volden er brukeraktivist og faglig rådgiver i NAPHA.
  • Han holder et skarpt blikk på psykisk helse, og blogger jevnlig på napha.no.
NAPHA-blogger Odd Volden.

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen