Endret: 06. januar 2014
2014
IKKE BARE LYKKERUS: -Å være her og nå betyr ikke nødvendigvis bare lykkerus, men også renselse og tilstedeværelse, og det er alltid sunt for sjelen uansett, mener Rigmor Galtung. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.

Færre nyttårsforsetter - mer til stede i nuet

Færre nyttårsforsetter - mer til stede i nuet

Nyttårsforsettet til NAPHA-blogger Rigmor Galtung er å være mer til stede i nuet, også når det som skjer der ikke er så lett.

Vi har akkurat gått inn i et nytt år, og alle de gode forsettene er ”i boks”. Eller, for egen del, har jeg kun ett forsett i 2014, og det er å ikke ha noen forsetter. Jeg vil bare være jeg nå….Verken mer eller mindre.

Behov for å ha kontroll

Planene man legger blir aldri slik man har tenkt allikevel. Da er det bedre å la livet bare ”komme”.

Vi mennesker har ofte et sterkt behov for å ha kontroll. Så stort er det behovet at vi nesten kan bli syke av det, og da mener jeg ikke bare fysisk. Med alle bekymringene rundt hvordan vi har planlagt at ting skal være, og som vi egentlig innerst inne vet at ikke blir slik, kan ta fra noen og enhver nattesøvnen. For mange blir nattlig ”turning” under dyna, i desperasjon over ikke å få sove, det første møtet med et nytt år.

Mye "må" og "bør"

Hva er det så vi er opptatt av at skal skje? Jo, ofte handler det om trening, slanking, slutte å røyke, og å være mer i fysisk aktivitet. I stor grad handler det altså om å ta vare på den fysiske helsa. Det er også mange ”måer” og ”bør” i disse forsettene. Hvordan påvirker disse kravene vi setter for oss selv den andre helsa vår, nemlig den psykiske?

Nuet undervurdert

Jeg tror man tar best vare på den psykiske delen av oss selv ved å være tilstede i eget liv. Ikke bare sette krav, men også tillate oss å ha det bra. Det er ikke nødvendigvis meningen at man skal suse gjennom dagene uten en eneste utfordring, men det er viktig å tørre å ta seg tid til å kjenne etter. Nuet er et undervurdert fenomen, enda det er det eneste som egentlig er. Fortiden kommer ikke tilbake, og morgendagen kan man ikke egentlig vite noe om. Kort oppsummert: Er vi ikke til stede der vi er akkurat nå, ja så er vi ikke ”med” i vårt eget liv. Da lar vi oss styre av ting vi ikke kan gjøre noe med, og vi blir bare tilskuere uten noen form for påvirkningskraft..

På nyttårsaften hadde jeg besøk av tre venninner. Alle med sine historier og levde liv. Det var en fin stund, med mye latter og gode drømmer….

Drømmer mer positive enn forsetter

Drømmer føler jeg at er noe annet enn forsetter. Drømmer har noe positivt over seg, syns jeg - noe man kan glede seg over, fantasere om i nuet, og som gir håp og tro på de uante mulighetene som ligger i morgendagen. Men det er ikke noe krav i drømmen. Ikke noe bør eller må, bare glede over å fantasere og tenke gode tanker. Det er sunt det!

 Jeg har mange kloke venninner, og den aller beste, tror fullt og fast på at det vi sender ut i universet kommer tilbake til oss. Drømmer man store drømmer, ja så kommer man i hvert fall mye lenger enn å frykte de katastrofene som stort sett aldri inntreffer noe annet sted enn inni vårt eget hode. Det er mye godt psykisk helsearbeid i denne måten å tenke på. Like mye som i den såkalte metoden ”løft”. Der er mottoet: Det du får til, - gjør mer av det! Da vil utfordringen bli mindre, fordi mestringsfølelse på ett område ofte også sprer seg til de som i utgangspunktet var et problem.

Etterlatte etter 22. juli

Nå skal ikke jeg glorifisere dette med å bare ønske og drømme, og ikke tenke på verken fortid eller framtid. Men det blir litt lettere å komme seg videre dersom man klarer å se livet slik det er akkurat nå. Det er ikke alltid livet er så lett å leve heller. Det fikk jeg også se i jula. Da var jeg på et arrangement for de etterlatte etter 22. juli. Mødre, fedre, søsken og venner som har mistet sitt barn, en søster eller bror - en venn.. Jeg ville aldri drømme om å be dem om å glemme det som har vært, at de ikke må la seg styre av fortida. Det ville være en hån mot deres grusomme opplevelse.

Allikevel var det flere der som sa at det å søke hverandre i denne tida var helt avgjørende for deres psykiske helning. Sammen med de andre som har hatt lik erfaring, er det lettere å stå i det vanskelige nået, men allikevel viktig å være i det. Å kunne gråte og sørge uten å måtte forklare, var uvurderlig. Så selv om nuet er vanskelig, er det bedre å være i det - og sammen med andre - enn å prøve å glemme, eller sette seg et eller annet forsett om å ikke sørge så mye i det kommende året. Å være her og nå betyr ikke nødvendigvis bare lykkerus, men også renselse og tilstedeværelse, og det er alltid sunt for sjelen uansett.

RIGMOR GALTUNG
NAPHA-blogger Rigmor Galtung.

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen