Endret: 03. september 2015
Erna Solberg nyttårstale 20132

Statsministeren snakker om arbeid og psykisk helse i nyttårstalen.

Arbeid og behandling hånd i hånd

Arbeid og behandling hånd i hånd

Jeg jubler over at Erna Solberg i sin nyttårstale lovet å styrke tilbudet til mennesker med psykiske helseproblemer, og at hun vektla betydningen av å ha en jobb å gå til. Men hun treffer ikke med rekkefølgen: Man trenger ikke å bli frisk før man kan jobbe. Jobb kan ofte være en del av selve behandlingen.

Å få lov til å bruke sine evner og ferdigheter er et grunnleggende menneskelig behov, og her i Norge realiseres dette ofte gjennom nettopp det å gå på jobb. Ikke minst er jobben et sted for sosialt fellesskap. Det ligger mye kraft i å vite at du har kollegaer som venter på deg om morgenen, og som trenger deg og din kompetanse.

Lukkede dører

Å stå utenfor arbeidslivet i vår kultur, der arbeid har en så sentral plass, er tøft. Kanskje mye tøffere og mer omfattende enn mange av oss kan forstå.

-Noen opplever at dører lukker seg når de har vært uten jobb en periode, sa Solberg i talen.

Hun har så rett! Da jeg tidligere jobbet med arbeid og psykisk helse i NAV møtte jeg mange unge mennesker som erfarte nettopp dette. Samtlige av dem jeg var i kontakt med ønsket seg en jobb, et sted noen trengte dem, noe som ga dagene innhold og mening. Noen fant det, men for altfor mange ble det dessverre med drømmen.

Løftet frem arbeid og psykisk helse

Derfor er jeg glad for at statsministeren brukte så mye tid i nyttårstalen sin på å løfte frem problemstillinger knyttet til arbeid og psykisk helse. For jeg skulle så gjerne sett at flere av de unge menneskene jeg traff gjennom jobben min i NAV fikk en sjansen til å jobbe, og det er trist å tenke på hvor mye samfunnet går glipp av ved at disse står utenfor arbeidslivet.

Frisk og så jobb?

Så sa Erna Solberg:

-Heldigvis er det mulig å bli helt frisk. Mange vil da tilbake på jobb.

Dette er en setning jeg undrer meg over.

Det er lett å tenke at det er en god idé å ta en pause fra jobb, eller ikke søke seg inn i arbeid, når man opplever sykdom. Dette kan være helt riktig i mange tilfeller, spesielt ved fysisk sykdom. Det hjelper å ligge ei uke under dyna ved influensa, eller å sitte rolig i sofaen med et brukket ben. Men ved psykiske helseproblemer kan manglende deltagelse gi motsatt effekt. Terskelen for å komme tilbake på jobb, eller søke nye jobber, kan bli høy hvis man får altfor god tid til å reflektere og kjenne etter. Vi kan vel alle kjenne oss igjen i at det kan være både rart og litt skummelt å begynne på jobb igjen etter en lang ferie eller permisjon. Å stå uten jobb med psykiske helseproblemer kan føre til at negative tanker forsterkes, og at opparbeidet selvtillit går tapt.

I noen tilfeller kan arbeidslivet skape psykiske helseproblemer, og en sykemelding kan være på sin plass. Men jeg mener det er enda viktigere å være klar over at arbeid kan være sentralt for å løse psykiske helseproblemer.

Arbeid som medisin

De siste årene har jeg deltatt på mange konferanser med arbeid som tema, og hørt formuleringer som «arbeid er den beste medisin», «arbeid gir helse» eller «arbeid er helsefremmende».  Også Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, brukte en slik formulering da hun kommenterte nyttårstalen i Aftenpostens nettutgave 1. januar.

-Arbeid er den beste medisinen. Mange tror at psykisk syke mister arbeidsevnen, men det gjør de jo ikke. Man trenger bare tilrettelegging, sa Gundersen.

Dette er et aktuelt og godt poeng.

Trappetrinns-modell

Statsministerens formulering om det å bli helt frisk, for så å komme ut i jobb, representerer en måte å tenke på som jeg håper vi er på vei bort fra når det gjelder psykiske helseproblemer. Vi har lenge, og til en viss grad fremdeles, jobbet etter en trappetrinns-modell der målet på toppen av trappa er en ordinær jobb, mens trappetrinnene underveis representerer behandling, utdanning, arbeidstrening og karriereveiledning.

Begynne med jobben

Det er nå en økende bevissthet om at vi må snu dette på hodet. Vi må begynne med å finne jobben den enkelte ønsker seg, og så gi støtten som trengs samtidig med å være i arbeid. Og jobb betyr her lønnet arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet.

I Norge, som i mange andre land, er det større og større vekt på at arbeid og behandling av psykiske helseplager bør skje i samspill, og ikke som en sekvens av tiltak som munner ut i en jobb. Dette betyr at man ikke nødvendigvis trenger å være helt frisk før man går tilbake til jobb. Arbeid og samvær med kolleger er en del av tilfriskningen og behandlingen.

Gode resultater

Internasjonale studier viser at metoder som i større grad tar sikte på å kombinere behandling med aktiv tilstedeværelse i arbeidslivet gir gode resultater med hensyn til både den enkelte og samfunnsøkonomien.  Langt flere med psykiske helseproblemer kommer ut i arbeid dersom de møter et behandlingsapparat og et velferdssystem som evner å ta utgangspunkt i det den enkelte kan og vil. Dette innebærer at toppolitikere, arbeidsgivere og vi som på en eller annen måte jobber innen psykisk helse må samarbeide på tvers av fagfelt og ansvarsområder, for å finne løsninger som gjør det mulig for mennesker som ønsker det å få plass i det ordinære arbeidslivet.

Mye bra som skjer

Heldigvis skjer det mye bra og spennende på dette feltet i Norge. Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider om flere pilotprosjekter der mennesker med psykiske helseproblemer er i jobb samtidig som de får behandling. Forskere følger disse prosjektene, og regjeringen har siden 2007 hatt en egen plan for arbeid og psykisk helse, hvor blant annet denne satsingen er nedfelt.

Det finnes også mange gode eksempler over hele landet på tjenester som har tatt opp i seg denne tankegangen, og som hver dag er med på å inkludere flere som ønsker det i arbeidslivet.

Må tåle det komplekse

For at Norge skal lykkes med å skape et mer inkluderende arbeidsliv er det mange faktorer å ta hensyn til. Jeg mener at et sentralt element her er at vi må tåle å leve i den kompleksiteten det innebærer å tenke behandling og jobb samtidig.

Jeg takker statsministeren for å ha rettet oppmerksomheten mot et tema jeg brenner for, og følger spent med på fortsettelsen.

NB: Erna Solberg var 14. januar 2014 på besøk i Oppegård kommune for å bli kjent nettopp et av pilotprosjektene som jobber etter tankegangen om arbeid og behandling samtidig. Og hun roser denne måten å jobbe på. Så ved neste nyttårstale blir det kanskje en annen formulering hvis hun også da snakker om arbeid og psykisk helse!

ARTIKKELFORFATTER: Faglig rådgiver i NAPHA, Siri Bjaarstad. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

Kommenter:

Mer om

blogg arbeid.og.psykisk.helse

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen