Endret: 31. januar 2014
Rigmor Galtung
Komiker, forfatter og blogger Rigmor Galtung. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA arkiv.

ECT som gjør at jeg ikke husker?

ECT som gjør at jeg ikke husker?

Fra å ha hatt fotografisk hukommelse som komiker, glemmer Rigmor Galtung nå stadig mer. Kan det være ECT-behandlingene hun har vært gjennom, spør hun seg i nytt blogginnlegg.

Hva var det jeg sa nå igjen? Og hvilke avtaler har jeg senere i dag? Shit, jeg må se i boka mi, - igjen.

Hodet funker ikke

Det er ikke første gangen i dag, og klokka er ikke en gang 11. Jeg er på jobben, og hodet funker liksom ikke. Jeg glemmer, har problemer med å konsentrere meg, og jo mer jeg tenker på det, jo verre blir det. Hver gang en tanke kommer inn i hodet, glipper den igjen etter få sekunder.

Hva jeg spiste til middag i går, og hva jeg gjorde på lørdag er i hvert fall visket ut av bevisstheten. I tillegg er jeg livredd for foredraget jeg skal holde i morgen kveld. Hva om jeg ikke husker noen ting? At jeg ikke klarer å holde tråden i det jeg snakker om? At jeg bare blir stående der oppe på scenen, helt stille uten å få fram et ord fordi jeg ikke husker?

Hadde fotografisk hukommelse

Som komiker og skuespiller har jeg vært vant til å ha nesten fotografisk hukommelse. Ingen kunne lære seg tekster så kjapt som meg, og konsentrasjonen var det heller ikke noe galt med.. Jeg husker kollega Rune Andersen «irriterte» jeg voldsomt over det da vi skulle spille en forestilling sammen. Han syntes det var blodig urettferdig at jeg lærte en tekst på ti minutter, mens han måtte pugge som en gal. Jeg er sikker på han hadde vært svært fornøyd i dag. Han hadde garantert slått meg.

Det kjennes absolutt  ikke ut som om jeg er i ferd med å bli syk med depresjon, men i det siste har jeg blitt mer og mer opptatt av hukommelsen min. Den er ikke hva den en gang var… Vel bikker jeg 45 om ei ukes tid, og vimsete har jeg alltid vært, men dette er noe annet. Mamma døde av svulst på hjernen, der sitter det en redsel. Det samme er tanken på at jeg kanskje kan ha fått en tidlig demens.

Kan det være ect-behandlingen?

Ikke spesielt sannsynlig noen av delene, så mest av alt lurer jeg på om det kan være noe jeg tidligere ikke trodde ville gi noen senvirkninger, som er problemet, nemlig ect-behandlingen jeg har fått. Det er tre og et halvt år siden sist, så egentlig er det vel bare tull å tro at det skal plage meg nå! Jeg har fått to runder. Første gang var det fire behandlinger,  den siste  åtte.

Hva om det allikevel er dette som er skyld i det jeg nå opplever? Var det verdt det da? Jeg ble fort frisk, det er sikkert, men ect virker ikke forebyggende, og kunne jeg ha blitt frisk med bare medisiner i stedet?

Rett etter første runde med ect var jeg strålende fornøyd, og syns valget jeg hadde tatt var riktig. Jeg følte meg tipp topp, og selv om hullene i hukommelsen var mange, så gikk det over etter hvert. Langsomt kom den tilbake, men fremdeles er det ting jeg ikke husker fra perioden rett før og etter behandlingene. Enkelte ganger har venninner gledesstrålende mimret om morsomme ting vi gjorde, og jeg kan ikke i min villeste fantasi hente det opp i mitt eget hode - det er og blir borte!

Utrolig ubehagelig

Dette er ifølge statistikk og forskning helt normalt, men er det normalt at hukommelsen din blir svekket for alltid? Det er sikkert ikke godt å si, men jeg tror det er slik for enkelte i hvert fall. Det er utrolig ubehagelig, men samtidig vet jeg jo ikke om det er ect-behandlingene som er årsaken. Jeg har opp gjennom årene hatt noen dype depresjoner, og de i seg selv kan gi en viss kognitiv svikt. Jeg begynner tross alt å bli litt eldre også. Det er naturlig å glemme litt mer. Er det ikke?

Stiller de riktige spørsmålene

Da har jeg hatt en liten pause fra skrivingen - husket ikke hva jeg skrev om…  Neida, nå tuller jeg bare, men jeg har snakket med han som alltid får meg på «riktig kjøl». Han som, uten egentlig annet enn å stille de riktige spørsmålene, får meg opp av de tankene som bare er i veien for meg. Alle tankene som jeg ikke husker, ikke er engasjert i ting rundt meg, at jeg er helt «ute» i hodet.

Et kvarter tok det å få meg ut av sirkelen av negative tanker. Han spurte meg om tre ting: Har du noe å melde/du er opptatt av? Gir det mening å dele dette? Er du tilstede i deg selv akkurat nå? Dermed rant ordene ut av meg. Jeg hørte at jeg nesten ropte inn i telefonen av bare engasjement og entusiasme. Jeg lo, jeg hadde mange nye tanker som fikk vinger ut til en annen. Da vi avsluttet samtalen var jeg i en helt annen tilstand enn da jeg ringte «Ola». Hva så om jeg ikke husker hva jeg hadde til middag i går, at jeg roter litt med de rutinemessige tingene, og at hukommelsen min ikke er som den var? Hvis det verste skulle være tilfelle: kreft, ect skader eller demens. Hva hjelper det å sitte her og bare være redd? La meg lamme av noe jeg ikke kan vite noe om.

Her og nå

Det jeg ser er at jeg faktisk klarer å være engasjert i ting jeg er opptatt av her og nå, - og jeg mener og deler. Da har jeg i hvert fall holdt nyttårsløftet jeg ga meg selv, at jeg bare skal la meg selv være litt i fred, og nyte øyeblikkene som er her og nå. 

Få tatt MR av hodet, skaffe legetime, eller bli utredet for senskader etter ECT - det kan jeg alltids ta meg av i morgen - hvis jeg husker det da…..

RIGMOR GALTUNG
Rigmor Galtung.

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen