Endret: 25. september 2014
Rigmor Galtung

PÅ SCENEN: -Når jeg nå takker av som erfaringskonsulent, er det for å forfølge drømmen om atter å kunne leve av og stå på scenen. «Tryner» jeg, ja så har jeg i hvert fall prøvd, og bare det skal jeg gi meg selv skikkelig kreditt for, skriver Rigmor Galtung. Her i rollen som Gro Harlem Brundtland. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA arkiv.

En erfaringskonsulent takker av for å følge en drøm

En erfaringskonsulent takker av for å følge en drøm

Napha.no-blogger Rigmor Galtung ser tilbake på et fint år som erfaringskonsulent i FACT-teamet i bydel Gamle Oslo. Nå skal hun forfølge drømmen sin, noe hun håper flere også gjør.

Da er jeg ferdig i rollen som erfaringskonsulent, i hvertfall for denne gang. Jeg har hatt et supert år, og lært utrolig mye. Teamet jeg har vært i er helt topp, og jeg har truffet veldig mange kloke, hyggelige, men også plagede mennesker. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått være med å bidra litt inn i det aller første fact-teamet i Norge. Dette er virkelig noe å ha på cv´en.

Alle har vi drømmer

Det er bare en tid for alt. Min sjel og mitt hjerte hører til scenen, og det er hjertet og lidenskapen jeg nå vil si noe om.

Alle har vi drømmer og forestillinger om hvordan livet vårt skal bli. Jeg ser det på de menneskene vi skal hjelpe, på kollegaer, venner, og jeg kjenner på det selv. Som regel blir ikke livet helt slik man hadde tenkt. Ting skjer, og plutselig befinner man seg på et annet sted enn man drømte om. Det kan være helt ok det, at drømmer endrer seg underveis, men det må også være rom for å ha respekt for menneskers tro på en drøm man alltid har båret på.

Kan vi bli syke av det?

Jeg tror på drømmer, på at vi alle har ressurser til å få et liv vi kan glede oss over. Veien fram kan være lang og tung, men jeg nekter å godta eller si til noen at de ikke skal drømme, at de vil bli «ødelagt» dersom de ikke får det til. Man skal aldri nekte noen å stole på livet. Det er slik vi vokser, det ligger store håp i å drømme.

Hva med oss som er følsomme, sårbare for livet, og som har gått i bakken noen ganger? Skal vi tørre å «hoppe ut» i noe som er usikkert, krevende. Kan vi bli syke av det? Ja, det kan vi sikkert, men vi kan også like gjerne finne mening og glede i å utfordre oss selv. Akkurat som alle andre.

Jeg har hørt mange fraråde mennesker å følge drømmer. De mener de er urealistiske, at man må passe på at ikke de sårbare blant oss utsetter seg for noe som kan «gå gæren’t». Jeg har selv blitt frarådet å gjøre enkelte ting for «du kan jo bli syk Rigmor!»

Kierkegaard om det å våge

Det er ikke det at jeg ikke forstår at det er gode intensjoner bak slike uttalelser, men de er likevel provoserende og sårende. Skal andre fortelle meg hva jeg klarer og ikke klarer? Skal andre definere hva som er godt eller «riktig» for meg? Skal de stoppe meg fra å bruke mine ressurser? Ikke søren!

Min elskede mamma siterte ofte salige Kierkegaard når jeg var usikker på om jeg skulle gjøre noe eller ei: «Å våge er å miste fotfestet for en liten stund - å ikke våge er å miste seg selv!»

Dette betyr for meg at selv om jeg har en sykdom som kanskje kan sette meg ut av spill av og til, så skal jeg ikke la det stoppe meg fra å drømme stort, og satse alt. Jeg ønsker virkelig ikke å miste meg selv. Det tror jeg kan være direkte helseskadelig.

Har i hvert fall prøvd

Når jeg nå takker av som erfaringskonsulent, er det for å forfølge drømmen om atter å kunne leve av og stå på scenen. «Tryner» jeg, ja så har jeg i hvert fall prøvd, og bare det skal jeg gi meg selv skikkelig kreditt for.

Jeg håper alle dere som kanskje har flere symptomer og kroniske utfordringer enn det jeg har, likevel tør å drømme stort! Det gjør deg ikke sykere å tro på egne evner og på en bedre framtid!

RIGMOR GALTUNG

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen