BIRGIT VALLA

• Leder av Stangehjelpa, som baserer tilbudet sitt på tilbakemeldinger fra brukerne gjennom verktøyet KOR. Der er det en dør inn til hjelp, uavhengig av alder og alvorlighetsgrad på de psykiske helseproblemene.

• Psykolog og spesialist i klinisk psykologi, utdannet ved NTNU.

• Forfatter av boken «Videre - Hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre».  
• Visjonen er å bygge opp Stangehjelpa som en modell for fremtidens kommunale psykiske helsetjeneste.
• Valla blogger jevnlig om dette arbeidet på napha.no.

Jeg blir veldig inspirert av mennesker som har utført store bragder. Jeg liker å lese biografier om storheter som har fått til noe, og gjerne der forutsetningene har vært alt annet enn gode. For det er ofte slik at de som utfører store ting må kjempe ekstra hardt. Vi kan lære veldig mye av disse menneskene. Hvis jeg gjør bare littegrann av det disse store personlighetene gjorde, så kan jeg kanskje oppnå mine visjoner.

Thor Heyerdahl - en handlingens mann

Nå om dagen er det Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjonen som står utovervendt i bokhylla hjemme hos oss. Thor Heyerdahl var en handlingens mann. Han hadde lite til overs for skrivebordsforskere som forsvarte det rådende paradigmet. Han ville være uavhengig og nytenkende. Ikke minst var han en eventyrer som testet ut sine teorier ved simpelthen å gjøre dem.

Vet ikke hvor vinden tar oss

Noen ganger tenker jeg at Stangehjelpa er litt som Kon-Tiki. Vi har sjøsatt den, men vi vet ikke helt hvor vinden vil ta oss. Vi er ikke sikre på hva som møter oss der ute, og hvordan vi skal håndtere alle utfordringer. Vi tror vi vet hvor vi ender, men vi kan ikke være sikre. Vi har en visjon om at vi tror på menneskers muligheter og egenkraft, og at de kan få til det som er viktig for dem. Så lenge vi er tro mot visjonen vil vi uansett havne på riktig destinasjon. Selv om vi antageligvis går oss litt vill underveis. 

Kjempe mot forutinntattheten

For å være tro mot visjonen vår må vi hele tiden kjempe mot forutinntattheten. Og det er ikke bare oss det gjelder. Dem vi skal hjelpe kommer også med sine forutinntatte ideer om hva vi skal være for dem. Folk blir formet av det systemet de trer inn i, på samme måte som vi formes av å være en del av det. Så vi må tørre å utfordre både oss selv og dem vi møter. Og alltid spørre den det gjelder. Er vi på riktig vei? Jobber vi med det som er viktig for deg? Får du det bedre? Er det nyttig, dette vi driver med?

Det er en ny måte å jobbe på, og det kan være utfordrende. Noen som leser denne teksten tenker kanskje «Er det ikke bra nok det jeg har gjort før?» Kanskje det er det, og kanskje ikke. Poenget er å ha en annen bevissthet rundt det vi gjør. Vi tar aldri for gitt at det vi gjør hjelper, og vi tror aldri på forhånd at vi har svaret på andre menneskers problemer. Vi trenger alltid å finne ut om det vi gjør hjelper, og gjør det ikke det så må vi lære oss hvordan vi kan hjelpe bedre. Så enkelt, og så vanskelig.

Lot seg ikke skremme

For meg er det ikke så viktig om Thor Heyerdahl hadde riktig eller feil i sine teorier. For meg er han en person som turte. Han lot seg ikke skremme av det etablerte og tradisjonelle, men våget å gå sin egen vei. Det krever mot.

Denne uken holdt jeg et innlegg på Bent Høies helsekonferanse.

Hvordan starte en bevegelse

Hvis du er av den mer rastløse typen kan du se et strålende tre minutters innlegg på ted.com om hvordan man starter en bevegelse.

Så når dere ser oss veive med armene og vrikke på rompa til musikken i Stangehjelpas ankomstrom så vet dere hvorfor!  

Les også på napha.no:

Slik folk vil ha det

Vil skape fremtidens psykiske helsetjeneste