Om Thor Heyerdahl hadde riktig eller feil i sine teorier er ikke så viktig for meg. For meg er han en person som turte. Noen ganger tenker jeg at Stangehjelpa er litt som Kon-Tiki, skriver napha.no-blogger Birgit Valla.
EN HANDLINGENS MANN: Thor Heyerdahl var en handlingens mann. Han hadde lite til overs for skrivebordsforskere som forsvarte det rådende paradigmet, skriver leder for Stangehjelpa i Stange kommune i Hedmark, Birgit Valla. Bildet er fra den verdenskjente Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947. FOTO: Kon-Tiki Museet.
EN HANDLINGENS MANN: Thor Heyerdahl var en handlingens mann. Han hadde lite til overs for skrivebordsforskere som forsvarte det rådende paradigmet, skriver leder for Stangehjelpa i Stange kommune i Hedmark, Birgit Valla. Bildet er fra den verdenskjente Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947. FOTO: Kon-Tiki Museet.
Psykolog og spesialist i klinisk psykologi, utdannet ved NTNU.
Jeg blir veldig inspirert av mennesker som har utført store bragder. Jeg liker å lese biografier om storheter som har fått til noe, og gjerne der forutsetningene har vært alt annet enn gode. For det er ofte slik at de som utfører store ting må kjempe ekstra hardt. Vi kan lære veldig mye av disse menneskene. Hvis jeg gjør bare littegrann av det disse store personlighetene gjorde, så kan jeg kanskje oppnå mine visjoner.
Nå om dagen er det Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon som står utovervendt i bokhylla hjemme hos oss. Thor Heyerdahl var en handlingens mann. Han hadde lite til overs for skrivebordsforskere som forsvarte det rådende paradigmet. Han ville være uavhengig og nytenkende. Ikke minst var han en eventyrer som testet ut sine teorier ved simpelthen å gjøre dem.
Noen ganger tenker jeg at Stangehjelpa er litt som Kon-Tiki. Vi har sjøsatt den, men vi vet ikke helt hvor vinden vil ta oss. Vi er ikke sikre på hva som møter oss der ute, og hvordan vi skal håndtere alle utfordringer. Vi tror vi vet hvor vi ender, men vi kan ikke være sikre. Vi har en visjon om at vi tror på menneskers muligheter og egenkraft, og at de kan få til det som er viktig for dem. Så lenge vi er tro mot visjonen vil vi uansett havne på riktig destinasjon. Selv om vi antageligvis går oss litt vill underveis.
For å være tro mot visjonen vår må vi hele tiden kjempe mot forutinntattheten. Og det er ikke bare oss det gjelder. Dem vi skal hjelpe kommer også med sine forutinntatte ideer om hva vi skal være for dem. Folk blir formet av det systemet de trer inn i, på samme måte som vi formes av å være en del av det. Så vi må tørre å utfordre både oss selv og dem vi møter. Og alltid spørre den det gjelder. Er vi på riktig vei? Jobber vi med det som er viktig for deg? Får du det bedre? Er det nyttig, dette vi driver med?
Det er en ny måte å jobbe på, og det kan være utfordrende. Noen som leser denne teksten tenker kanskje «Er det ikke bra nok det jeg har gjort før?» Kanskje det er det, og kanskje ikke. Poenget er å ha en annen bevissthet rundt det vi gjør. Vi tar aldri for gitt at det vi gjør hjelper, og vi tror aldri på forhånd at vi har svaret på andre menneskers problemer. Vi trenger alltid å finne ut om det vi gjør hjelper, og gjør det ikke det så må vi lære oss hvordan vi kan hjelpe bedre. Så enkelt, og så vanskelig.
For meg er det ikke så viktig om Thor Heyerdahl hadde riktig eller feil i sine teorier. For meg er han en person som turte. Han lot seg ikke skremme av det etablerte og tradisjonelle, men våget å gå sin egen vei. Det krever mot.
Denne uken holdt jeg et innlegg på Bent Høies helsekonferanse.
Hvis du er av den mer rastløse typen kan du se et strålende tre minutters innlegg på ted.com om hvordan man starter en bevegelse.
Så når dere ser oss veive med armene og vrikke på rompa til musikken i Stangehjelpas ankomstrom så vet dere hvorfor!
Les også på napha.no:
Psykolog og spesialist i klinisk psykologi, utdannet ved NTNU.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?