Publisert: 21. januar 2010
Katrine Fors Haugen
ET LIV: Katrine Fors Haugen er en av to forskere bak forskningsprosjektet "Et liv som henger sammen".

I gode og onde dager

I gode og onde dager

Brukerne bør få en koordinator å forholde seg til, mener Katrine Fors Haugen. I siste nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid skriver hun om hva som kjennetegner god og dårlig hjelp.

Etter ti år med new public management fokuserer helsevesenet på økonomisk effektivitet og målbare metoder. Pasienter skal raskt inn og raskt ut. Leger med samme kompetanse skal i prinsippet kunne avløse hverandre, og pasienter må ofte forholde seg til mange personer på flere nivå i systemet.
- Brukerne i det psykiske helsetilbudet vil derimot helst ha én fast person å forholde seg til, over tid. Dette skaper forutsigbarhet, trygghet og tillit – som igjen gir fornøyde brukere, sier Katrine Fors Haugen, en av to forskere bak forskningsprosjektet ”Et liv som henger sammen” ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) om hva som karakteriserer god hjelp.

Les mer: Artikkel: Drømmehjelpa – finnes den?

Våren 2007 ble to brukere, kalt ”Kristin” og ”Roar”, intervjuet om den hjelpen de har mottatt fra spesialisthelsetjeneste og på kommunalt nivå i en landkommune i Midt-Norge. Begge har lang erfaring som brukere av tjenester i det psykiske behandlingsapparatet.

Fleksibelt og 24/7 
Konklusjonene er klare. Aller helst vil de to brukerne ha døgntilgjengelige og fleksible tjenester. De vil ha bedre samarbeid på tvers av tjenestene. Og de vil bli tatt med på råd om hvilken behandling som kan passe for akkurat dem. - Et annet trekk er at de savner god info om rettigheter og behandlingstilbud, sier Arve Almvik, medforfatter av artikkelen og faglig rådgiver ved NAPHA.

Les mer: Nytt nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid

Artikkelforfatterne trekker frem flere mulige metoder for å sikre at brukerne får én fast person å forholde seg til:
- Bruk av individuell plan
- Opprette ACT-team
- KPA-modellen (Koordinering av psykososialt arbeid)

 
DPS’ene bør bli kommunale 
Flere internasjonalt anerkjente studier viser at relasjonen mellom behandler og pasient, og ikke hvilken metode behandleren sverger til, er det som avgjør om behandlingen er vellykket eller ikke. Hva hindrer systemet fra å gi brukerne det som funker best – og som også gjør brukerne mest fornøyde i brukerundersøkelser? - Om fagfolkene skal følge pasientene i systemet uavhengig av hvor de har stillingen sin, vil være lettere hvis DPS’ene blir kommunale, mener Almvik. Gjennom forskningsprosjektet ”Helhet og sammenheng” ved HiST har han fulgt arbeidet til to ambulerende team. Et av kjennetegnene ved teamenes arbeidsform er at de følger pasientene og brukerne i gode og onde dager, på tvers av forvaltningsnivåene. Det vil si at teamene møter brukerne både i kriser og når de fungerer godt. - Vi må utvikle et mest mulig veggløst tilbud, hvor brukerens behov er styrende, sier Almvik, som får støtte fra Fors Haugen. Hun tror resultatet blir aller best om brukerne selv får velge sin egen koordinator.

Tydelige krav 
- Ved enkelte DPS får brukerne selv velge sin egen koordinator. Dette har vist seg å ha stor betydning for relasjonen mellom brukere og personal, sier Fors Haugen. Hun håper helse- og sosialtjenestene snart skal følge opp kravene om å bruke individuell plan og opprette koordinator til de brukere som har krav på det.

Kommenter:

Mer om

nyheter act-.og.fact-team

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen