Publisert: 10. august 2010
Gaute Strand
RECOVERY: Faglig rådgiver Gaute Strand i NAPHA viser til gode resultater med recovery tenkning og praksis i Danmark. Foto: Frida Holsten Gullestad.

Recovery gir livsmot

Recovery gir livsmot

Stort flertall av brukerne opplever at de har fått høyere livskvalitet og større framtidstro.

Det viser en stor dansk brukerundersøkelse, som er gjort i forbindelse med innføringen av recovery tenkning og praksis innenfor psykiatrien i Århus kommune.

Begrepet recovery tar utgangspunkt i at mennesker med selv store psykososiale problemer kan blir bedre.

- Recovery er en tenkning som passer i tiden. Det handler om en rekke sentrale verdier knyttet til menneskets rett til å skape seg et meningsfullt liv, sier faglig rådgiver Gaute Strand i NAPHA til Napha.no.

Ikke i Norge

Recovery er blitt det sentrale organiserende prinsipp for psykisk helsearbeid i en rekke land som Skottland, Irland, USA, Australia og New Zealand. Men ikke i Norge.

- Jeg er ikke kjent med at det er jobbet strategisk med å implementere denne tenkningen og praksisen her i landet, men den danske brukerundersøkelsen viser at vi kanskje bør gjøre det, sier Strand.

Han viser til at det er et sentralt grunnprinsipp i recovery at ordet ikke nødvendigvis betyr helbredelse.

- I stedet fremheves den enkeltes unike livsreise med den psykiske sykdom som ledsager. Et menneske kan bygge opp sitt liv uten nødvendigvis å komme seg over sykdommen, sier Gaute Strand.

Århus

Medarbeiderne i sosialpsykiatrien i Århus kommune har siden 2006 arbeidet intensivt med et stort kvalitetsutviklingsprogram med følgende visjon:

"Recovery er et felles ansvar - alle kan utvikle/komme seg".

Programmet har som mål at alle brukere skal bli møtt med en recoveryorientert holdning. Det vil si en tro på at alle på sikt kan komme seg etter en psykisk lidelse eller i det minste få det bedre og leve et godt liv med de utfordringer en psykisk sårbarhet gir.

Opplæring

Samtlige medarbeidere har gjennomført en egen opplæring, og det er gjort to store brukerundersøkelser; en i 2007 og en i 2009.

Nå foreligger resultatet av den siste spørreundersøkelsen, som viser at brukerne nå opplever å bli møtt på en mer recoveryorientert måte sammenlignet med i 2007.

De opplever også at de har fått en høyere livskvalitet.

Rette ryggen

Sosialsjef Steinar Eggen Kristensen skriver i forordet til den nye brukerundersøkelsen at medarbeidere og ledere i sosialpsykiatrien har god grunn til å rette ryggen og glede seg over at det nytter å jobbe målrettet og intensivt med å forbedre innsatsen for beboerne som trenger deres hjelp.

"I rapporten finnes det en lang rekke spennende resultater som kan gi oss ideer til hvordan vi fortsatt kan arbeide for å gjøre det enda bedre," skriver sosialsjefen.

Han nevner som eksempel at undersøkelsen tyder på at de bør bli bedre på å arbeide med den generelle sunnhetstilstanden og til å dra inn brukeres pårørende.

Resultater

Her er noen av de viktigste resultatene fra spørreundersøkelsen:

  • 76 prosent av brukerne i undersøkelsen svarer at de i stor eller noen grad har fått mer håp og livsmot i forhold til framtida. Det gjelder kvinner i enda høyere grad enn menn.
  • 83 prosent svarer at de i stor eller noen grad får den psykiske helsehjelp de har behov for.
  • 84 prosent har i stor eller noen grad fått det bedre mens de har hatt kontakt med psykiatrien. Beboere i botilbud opplever dette i mindre grad enn brukere av bostøtte- og dagtilbud.
  • 73 prosent har i stor eller noen grad tro på at de vil nå målene de setter seg for framtida.
  • I en samlet vurdering av kontakten med sosialpsykiatrien, ved å ta i bruk en skala fra en til fem stjerner, gir 78 prosent av brukerne fire eller fem stjerner (høy grad av tilfredshet).
  • En sammenligning av de to brukerundersøkelsene i 2009 og 2007, viser en økning i brukernes tilfredshet og opplevelse av recoveryorientert holdning på 16 av 26 spørsmål. Det er ikke registrert nedgang på noen av de 26 spørsmålene. 

Støttebehov

I undersøkelsen er brukerne også spurt om på hvilke områder de trenger støtte. Svarene fordeler seg slik:

  • Få struktur på hverdagen (87%).
  • Sette grenser (77%).
  • Knytte nye sosiale kontakter (67%).
  • Få bedre forhold til venner, familie og barn (67%).
  • Frigjøre seg fra det psykiatriske system (66%).
  • Delta i aktiviteter arrangert av psykiatrien (63%).
  • Passe hjemmet og eventuelt planter og dyr (59%).
  • Få jobb eller noe å gjøre utenfor psykiatrien (55%).
  • Lage mat og handle (48%).
  • Håndtere medisin (47%).

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen