Endret: 30. september 2010
Ingun Ulstein
IKKE SYKE: - Pårørende til personer med demens ser ikke seg selv som syke, men at de har en belastning, sier psykiater Ingun Ulstein. (Foto: Arnfinn Eek)

- Pårørendeskole i hele landet

- Pårørendeskole i hele landet

En av fire nære pårørende til personer med demens sliter med depresjon eller angst.

Årsaken er fysiske og psykiske belastninger.

– Et landsdekkende tilbud om pårørendeskole kan forebygge slitasjen hos pårørende, mener psykiater Ingun Ulstein.

Hun er tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, i tillegg til Alderspsykiatrisk fag- og forskningsnettverk TeVe.

En av to plages

Ulstein har i sitt doktorgradsarbeid fulgt 171 pårørende fra sju hukommelsesklinikker i Norge i ett år.

I tillegg har hun fulgt 25 pårørende som hadde deltatt i pårørendeskoler i Horten og Oslo.

Studien tar for seg pårørendes situasjon. Det er brukt internasjonale anerkjente måleinstrumenter til vurdering av deres og pasientens psykiske helse.

Pårørende er i denne sammenheng ektefeller, døtre og/eller sønner til personen med demens.

Resultater

Resultatene viser følgende:

• 50 prosent av pårørende rapporterer stressrelaterte emosjonelle plager.

• 25 prosent av disse er i risiko for å utvikle depresjon eller angst.

• 50 prosent klarer seg bra.

Legemidler

- Atferdsmessige og psykiske symptomer ved demens er hovedårsak til pårørendes belastning. Noen av disse symptomene kan behandles med legemidler, men effekten er marginal, mener Ulstein.

Miljøtiltak kan også redusere symptomene.

Gjennom økt kunnskap om sykdommen og ved bruk av en tilnærming som kalles problemløsningsmetoden, kan pårørende få innsikt i hva de selv kan gjøre for å mestre familiemedlemmets symptomer.

Kronisk

Demens er en kronisk sykdom som i dag ikke kan kureres. Som regel forverres pasientens tilstand over tid. Dette bidrar til å gjøre livet til pårørende komplisert.

Den hverdagen de pårørende mestrer i én periode, kan året etter bli nesten uhåndterlig.

- Derfor er det viktig å satse på at pårørende får økt kunnskap om sykdommen og at de får hjelp til å mestre daglige utfordringer , sier Ulstein.

«Jeg har en belastning»

Pårørende ser ikke seg selv som syke, men at de har en belastning.

Likevel har altså halvparten av de pårørende i studien ”Demens i familien” stressrelaterte plager som kan føre til sykdom.

Forebygging

- Fastlegene må være aktive overfor pårørende og hjelpe til så de får satt ord på problemene de har i hverdagen, sier psykiater Ingun Ulstein.

Hun mener fastlegene bør oppfordre pårørende til å delta på pårørendeskole så tidlig som mulig.

Når Ulstein har undervist på pårørendeskole, sier mange pårørende spontant; ”Dette skulle jeg ha visst for to år siden!”.

- Er det en løsning for de pårørende at personen med demens får sykehjemsplass?

- Samvittigheten og sorgen overfor for eksempel ektefellen som får institusjonsplass etter et langt liv sammen, vil ikke nødvendigvis lette de psykiske belastningene. Den fysiske belastningen vil imidlertid bli mindre, sier Ulstein.

Gode råd

I arbeidet hennes er erfaringene til pårørende som har fått ulik oppfølging blitt analysert.

Noen har fått vanlig informasjon og oppfølging ved hukommelsesklinikkene, mens andre fikk tre timers undervisning om demens og deltok i samtalegruppe. Her var fokus på hvordan mestre problemer og utfordringer knyttet til sykdommen.

- Pårørende var svært fornøyde. De opplevde at de mestret hverdagen bedre og flere sa at et slikt tilbud burde være obligatorisk for alle pårørende. De fleste taklet hverdagen bedre, Men det viste seg også at mange følte behov for et enda bredere opplæringstilbud, sier Ulstein.

Samtaletilbud

Selv opplever hun samarbeidet med pårørende som stimulerende.

- Kurstilbud som ”Pårørendeskole” og strukturerte samtaletilbud for pårørende skaper trygghet. Det gjør det lettere for pårørende å snakke om problemene sine. Pårørende har også mye erfaring vi i hjelpeapparatet har nytte av å lytte til, mener Ulstein.

Pårørendeskoler etableres nå i kommuner som et lavterskeltilbud i henhold til Demensplan 2015.

- I tillegg bør det satses på samtalegrupper ledet av helsepersonell med erfaring med kognitive teknikker som blant annet problemløsningsmetoden for de pårørende som er noe mer belastet, mener Ulstein.

Kommunene

Spesialisthelsetjenesten kan bidra til å styrke kompetansen i førstelinjetjenesten.

Kommuner kan samarbeide om dette tilbudet.

Det kan for eksempel være at nabokommuner lager et tilbud i fellesskap i samarbeid mellom egne fagfolk, alderspsykiatrisk avdeling og lokal demensforening.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen