Endret: 21. oktober 2010
Gudbrandsdalen-tiltak for demente
NYTT I NORGE: 12 kommuner i Gudbrandsdalen vil bedre spesialisthelsetjenestens rolle i oppfølgingen av eldre pasienter i kommunene. Fra venstre leder for Alderspsykiatrisk forskningssenter Birger Lillesveen, sykepleierne Liv Jorunn Korstad, Synnøve Bø Hansen, Ritt Nielsen og Lise Berg-Johnsen og prosjektleder Irene Røen. Foto: Bjørn Kvaal.

Vil jobbe bedre med demente

Vil jobbe bedre med demente

Ansatte på sykehjem vil gjøre en bedre jobb med demente, men har ikke tatt i bruk verktøyene.

Nå skal fire sykepleiere bistå sykehjem i 12 kommuner i Gudbrandsdalen.

Målet er blant at dette skal forebygge pasientadferd som i dag fører til sykehusinnleggelse.

Samhandlingsprosjektet i Oppland skal blant annet kunne gjøre spesialisthelsetjenesten regelmessig og forutsigbart tilstede i kommunale helseinstitusjoner.

Nytt i Norge

Prosjektet startet i september og er nytt i Norge.

De fire sykepleierne skal ha base i Sør-Fron kommune.

De skal delta i vurdering av pasientsituasjoner.

De skal se ting utenfra, stimulere til nye tanker og vurderinger hos de ansatte, delta i refleksjoner og diskusjoner om faglige tema.

Kartlegging

Sykepleierne skal bistå sykehjemmene i utarbeidelse og gjennomføring av opplæringsplan.

De skal kartlegge pasientene i samarbeid med personalet på sykehjemmet, og de skal veilede forsknings- og utviklingsprosjekter i sykehjemmene.

En alderspsykiater har veiledningsansvar for prosjektsykepleierne.

Kommunene

Slik er kommunene fordelt på de fire sykepleierne:

• Skjåk, Vågå og Ringebu: Liv Jorun Korstad

• Dovre, Lesja, Lom og Sør-Fron: Lise Berg Johnsen

• Lillehammer, Gausdal og Øyer: Ritt Nielsen

• Lillehammer, Nord-Fron og Sel: Synnøve Bø Hansen

Opplæring

Sykepleierne har fått innføring i faglige tema og metodeopplæring. Dette skjer i samarbeid med Høgskolen på Gjøvik, slik at utdanningen også gir formell kompetanse.

Liv Jorunns Korstad følger opp til sammen tre sykehjem i Skjåk, Vågå og Ringebu med totalt 154 beboere.

Hun opplever at de ansatte tar godt i mot henne.

– De legger til rette for møtene og er interesserte og glade for kompetansehevingen de vil få gjennom prosjektet. I dag mangler mange systematisk bruk av verktøy som kan kartlegge beboernes tilstand, diagnose og behov, sier Korstad.

Metoder

Nå skal de ansatte lære selv eller få opplæring i en rekke metoder og spørreskjema som skal måle livskvalitet, psykiske lidelser, bruk av tvang, adferd, kognitiv svikt og depresjon hos beboerne.

Korstad har inntrykk av at de ansatte synes det er nyttig å få et bindeledd inn til andrelinjetjenesten, som hun representerer.

Samtidig får andrelinjetjenesten bedre kompetanse om situasjonen i kommunene.

Givende

Korstad har bare jobbet ute i sykehjemmene siden 1. september i dette prosjektet, men synes arbeidet er både viktig og givende.

I prosjektet har de også kontrollgrupper blant ansatte.

Deres trivsel og situasjon skal måles opp mot kollegaer som får veiledning, for å se hvordan oppfølgingen oppleves og hva det fører til med tanke på eventuelt bedre arbeid med beboerne og de ansattes arbeidsmiljø.

Plasser

I 1995 var det 40 plasser ved sentralinstitusjoner i Hedmark for personer med demens og utfordrende adferd.

I dag er det igjen fem plasser på Sanderud sykehus for både Hedmark og Oppland. En slik utviklingen har skjedd i alle fylker i Norge.

I juni i år ble Kløverhagen døgnenhet for alderspsykiatri i Ringebu i Oppland lagt ned.

Dermed tømmes institusjonen til Norske kvinners sanitetsforening for de fem siste demensplassene.

Økt behov

Det øker behovet for å styrke kompetansen i førstelinjetjenesten og på sykehjemmene i kommunene.

- Halvparten av alle personer med demenssykdom som bor i sykehjem blir ikke diagnostisert, sier prosjektleder Irene Mari Røen ved Alderspsykiatrisk forskningssenter i Sykehuset Innlandet. 

- Dette skal vi nå gjøre noe med ved å ta i bruk verktøy spesielt utarbeidet til dette formålet i sykehjem.

Regelmessig tilstede

Det er Alderspsykiatrisk avdeling i samarbeid med Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiver organisasjon KS i Hedmark og Oppland, som har laget modellen.

Det går på hvordan spesialisthelsetjenesten kan være regelmessig og forutsigbart tilstede i kommunale helseinstitusjoner.

Prosjektet organiseres gjennom Sør-Fron kommune, mens Alderspsykiatrisk forskningssenter ved sykehuset Innlandet koordinerer prosjektet.

Bedre tilbud

- Målet er å utvikle et bedre tilbud for pasienter i sykehjem, forebygge innleggelse fra sykehjem ved at fagkompetanse bygges opp i sykehjemmet, sier leder ved Alderspsykiatrisk forskningssenter, Birger Lillesveen.

Han legger vekt på at kommunene uansett må organisere sykehjemsarbeidet og de ansatte på en ny måte.

- Jeg tror at det blir enklere å se den enkelte pasient på et tidligere stadium nå. Det vil kunne gjøre det lettere å sette inn riktigere tiltak på et tidligere stadium enn i dag, sier Lillesveen. 

Prosjektet finansieres av Norske kvinners sanitetsforening med driftsmidler fra Kløverhagen det første året. Penger fra Helse Sør-Øst og Helsedirektoratet i forbindelse med samhandlingsreformen sikrer videre finansiering .

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen