Det utfordrende arbeidet med å skape samhandling i kommunen trenger forankring. Kanskje må lovverket bli tydeligere?
- Plikten til samarbeid er uttrykt forskjellig i de ulike lovene. Dette er et av mange dilemmaer vi støter på i arbeidet med å skape samhandling i kommunene, sier Mette Smedstad.
Hun er prosjektleder for "Sammen for barn og unge", et samarbeidsprosjekt mellom KS (Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og BLD (Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet).
Utfordrende samhandling
15 utvalgte kommuner fra Harstad i nord til Stavanger og Risør i sør deltar i prosjektet, som har pågått i snart tre år.
Det har gitt deltaker- kommunene kunnskap og styrke i arbeidet med tverrfaglig samarbeid, og prosjektet nærmer seg nå innspurten.
Under en samling på Lillestrøm 10.-11. mai, uttrykte mange at utfordringene er store. Et av de store diskusjonstemaene er hvordan samhandling må være forankret.
- Det er viktig at samhandling er forankret, ikke minst i grunnutdanning og i ledelse, men også i et mer harmonisert lovverk, sier Mette Smedstad.
Forventninger og plikt til samarbeid mellom tjenestene er i dag ulikt formulert i de ulike lovene.
- Et samordnet og tydelig lovverk kan derimot virke støttende for arbeidet med å få til samhandling i praksis, mener Mette Smedstad.
Et forslag om å samordne helse- og sosialloven og loven om barnevern står beskrevet i NOU-rapporten "Det du gjør, gjør det helt" (NOU 2009:22). Du kan lese hele rapporten på Regjeringens nettsider.
Dette skal blant annet kunne gjøre det lettere å få til samhandling mellom de ulike kommunale sosial- og helsetjenestene.
Kommunene som har deltatt i "Sammen for barn og unge" har arbeidet frem modeller, rutiner og verktøy for samhandling mellom helse- og sosialtjenestene. Nå samler de erfaringene.
Bydel Grünerløkka er en av 15 kommuner og bydeler som har vært med.
- Samhandling må være forankret i kommunens toppledelse, sa Øyvind Henriksen, direktør for avdeling Oppvekst i Bydel Grünerløkka i sitt foredrag.
I august publiserer KS en artikkelsamling med beskrivelser av de ulike samhandlingsmodellene deltakerkommunene har arbeidet frem gjennom disse tre årene.
NAPHA bidrar med kommunikasjonsfaglig støtte i skrivearbeidet, og vil også publisere artikkelsamlingen i Psykiskhelsearbeid.no til høsten.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
