-Når jeg leser om vektlegging av pasientens livshistorie i behandling av psykiske lidelser så tenker jeg “endelig”.
Faglig rådgiver i NAPHA, Berit Rustand, er glad for økt fokus på pasientens livshistorie i psykisk helsearbeid. FOTO: napha.no arkiv
Faglig rådgiver i NAPHA, Berit Rustand, er glad for økt fokus på pasientens livshistorie i psykisk helsearbeid. FOTO: napha.no arkiv
Faglig rådgiver i NAPHA, Berit Rustand, leste med interesse gårsdagens intervju med Marit Lindaas på napha.no. Lindaas jobber ved Vestre Viken Helseforetak avdeling Lier, og har forsket på bruk av historiefortelling eller narrativer i utredning og behandling av psykoser.
-Når jeg leser at hensikten er å gi pasienten mulighet for bekreftelse i det han forteller sin historie, så ser jeg dette som svært viktig for mange pasienter. For enkelte vil det å kunne fortelle sin historie og få den fram i lyset være hele formålet med behandlingen, sier faglig rådgiver i NAPHA, Berit Rustand.
Hun mener at pasient og behandler ofte ikke trekker i samme retning. Mange pasienter er opptatt av livene sine, mens helsearbeidere er opptatt av å lindre symptomer, mener Rustand.
-Dette blir to helt ulike perspektiver som møtes, der pasient og behandler ikke har en felles forståelse av hva som er viktig å fokusere på. Kanskje kan nøkkelen til lindring av symptomene nettopp ligge i at pasientene får lov til å fortelle sin historie og bli lyttet til, sier hun.
Hun hevder at mange med psykisk lidelse av omgivelsene har blitt pålagt en fortielse av sin egenopplevde livshistorie.
-Det å få den subjektive versjonen av egen historie fram i lyset har blitt undervurdert av behandlere, ikke bare før, men også i dag, mener Rustand.
Hun mener helsevesenet er preget av en reduksjonistisk tankegang.
-Dramatiske hendelser og opplevelser i en persons liv blir altfor lett diagnostisert. Det man burde gjøre er å følge mer opp det pasienten forteller, i stedet for å være så rask med å konkludere, mener hun.
Rustand mener at det å få hjelp til å få sin livshistorie fortalt kan gjelde flere grupper enn bare de som har en psykose.
-For alle som sliter psykisk kan dette være en viktig del av hjelpen man får. Folk er opptatt av eget liv, og derfor er det også vesentlig, sier Rustand.
Hun er uenig med Lindaas i at noen har evnen til å fortelle sin livshistorie, mens andre ikke har det.
-Ofte er det omgivelsene som ikke vil høre og forstå. I antropologien er det en vanlig forståelse at også psykotiske mennesker er aktører, og at de faktisk uttrykker noe for å oppnå kontakt med omgivelsene, sier Rustand.
Hun mener at det som av omgivelsene kan virke som uforståelig prat, kan oppleves som en helt presis ytring om eget liv av den som sier det. Derfor er det viktig at slike ytringer også lyttes til, mener Rustand.
-Hensikten med den psykotiske fantasien kan forstås som å være en resolusjon over en situasjon eller sammenhenger som av forskjellige grunner har blitt usigelige for personen, sier Rustand.
Hun refererer blant annet til boka Whats behind the symptoms? av Angel Martinez-Hernaez.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?