INTERVJUET I GÅR: Marit Lindaas.

Faglig rådgiver i NAPHA, Berit Rustand, leste med interesse gårsdagens intervju med Marit Lindaas på napha.no. Lindaas jobber ved Vestre Viken Helseforetak avdeling Lier, og har forsket på bruk av historiefortelling eller narrativer i utredning og behandling av psykoser.

-Når jeg leser at hensikten er å gi pasienten mulighet for bekreftelse i det han forteller sin historie, så ser jeg dette som svært viktig for mange pasienter. For enkelte vil det å kunne fortelle sin historie og få den fram i lyset være hele formålet med behandlingen, sier faglig rådgiver i NAPHA, Berit Rustand.

Les også: Livshistorienes hvite flekker og sorte hull

-To ulike perspektiver

Hun mener at pasient og behandler ofte ikke trekker i samme retning. Mange pasienter er opptatt av livene sine, mens helsearbeidere er opptatt av å lindre symptomer, mener Rustand.

-Dette blir to helt ulike perspektiver som møtes, der pasient og behandler ikke har en felles forståelse av hva som er viktig å fokusere på. Kanskje kan nøkkelen til lindring av symptomene nettopp ligge i at pasientene får lov til å fortelle sin historie og bli lyttet til, sier hun.

-Undervurdert

Hun hevder at mange med psykisk lidelse av omgivelsene har blitt pålagt en fortielse av sin egenopplevde livshistorie.

-Det å få den subjektive versjonen av egen historie fram i lyset har blitt undervurdert av behandlere, ikke bare før, men også i dag, mener Rustand.

-Diagnostiseres for lett

Hun mener helsevesenet er preget av en reduksjonistisk tankegang.

-Dramatiske hendelser og opplevelser i en persons liv blir altfor lett diagnostisert. Det man burde gjøre er å følge mer opp det pasienten forteller, i stedet for å være så rask med å konkludere, mener hun.

-Gjelder flere

Rustand mener at det å få hjelp til å få sin livshistorie fortalt kan gjelde flere grupper enn bare de som har en psykose.

-For alle som sliter psykisk kan dette være en viktig del av hjelpen man får. Folk er opptatt av eget liv, og derfor er det også vesentlig, sier Rustand.

Hun er uenig med Lindaas i at noen har evnen til å fortelle sin livshistorie, mens andre ikke har det.

Oppleves presist

-Ofte er det omgivelsene som ikke vil høre og forstå. I antropologien er det en vanlig forståelse at også psykotiske mennesker er aktører, og at de faktisk uttrykker noe for å oppnå kontakt med omgivelsene, sier Rustand.

Hun mener at det som av omgivelsene kan virke som uforståelig prat, kan oppleves som en helt presis ytring om eget liv av den som sier det. Derfor er det viktig at slike ytringer også lyttes til, mener Rustand.

-Kan forstås

-Hensikten med den psykotiske fantasien kan forstås som å være en resolusjon over en situasjon eller sammenhenger som av forskjellige grunner har blitt usigelige for personen, sier Rustand med henvisning til en studie fra Nederland som heter Worlds of psychotic people.

Hun refererer også til boka Whats behind the symptoms? av Angel Martinez-Hernaez.