Samlingene som kan fortelle om psykiatrien slik den var i Norge, blir tatt dårlig vare på.
Norsk Kulturråd er urolig for hvordan historien til norske psykiatriske sykehus blir tatt vare på.
Dette skriver NRK i dag.
- Vi har besøkt ti institusjonsmuseer, og det ligger mye bra der, men mye er dårlig registrert og lite tilgjengelig for publikum, sier Randi Ertesvåg til NAPHA.no
Randi Ertesvåg er avdelingsdirektør for museumsutvikling i Norsk Kulturråd.
I den ferske rapporten, Vurdering av faglige museumsnettverk, peker Norsk Kulturråd på manglene. Nå er det sendt en bekymringsmelding til Helse- og omsorgdepartementet.
- Dette er en historie som har fått lite oppmerksomhet, men som angår svært mange, både direkte og indirekte, sier Ertesvåg.
I forhold til andre deler av norsk historie generelt, og kulturhistorien spesielt, er psykiatrien svakt dekket.
I fjor viste Nasjonalt Medisinsk museum ved Teknisk Museum i Oslo utstillingen Verdiløs? Den vanskelige psykiatrihistorien. Den tok utgangspunkt i Lier sykehus og det faktum at tingene som forteller psykiatriens historie forsvinner.
På 80- og 90-tallet ba Helsedirektoratet sykehusene om å ta vare på materiale som kan dokumentere psykiatrihistorien i Norge. Det er dette Kulturrådet nå vil følge opp.
Ved Valen sykehus i Kvinnherad i Hordaland, er det derimot investert både frivillig innsats og offentlige midler. Regionmuseet har gått inn i samarbeidet og Kulturrådet bidro med støtte i 2010.
- I rapporten har vi også ønsket å gi honnør til ildsjelene som har samlet inn materiale på frivillig basis.
Men, store deler av materialet som finnes rundt omkring i landet ligger urørt eller bortgjemt. Det mangler en samlet fremstilling. Pasientenes historie er et av kapitlene som er svært tynt beskrevet.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
