Endret: 25. juli 2011
Stearinlys og hjerteformede hender

Kommunal krisehjelp etter Utøya

Kommunal krisehjelp etter Utøya

Kriseteam i fylker og kommuner er mobilisert for å hjelpe overlevende og pårørende etter Utøya-massakren.

Mennesker i sorg og sjokk kommer hjem til sine hjemsteder etter terrorangrepet på Utøya i Buskerud og i Oslo sentrum fredag 22. juli. Det er nå innsatsen fra lokale kriseteam blir viktig.

-De overlevende og de pårørende kommer hjem til en kommune, og der skal de følges opp. De skal bli tatt i mot av lokale kriseteam, uttalte Utenriksminister Jonas Gahr Støre i et intervju med NRK lørdag.

Ulikt forberedt  

Inga Snøve er psykiatrisk sykepleier og fagansvarlig for psykisk helse i Oppdal kommune. Hun har mangeårig erfaring med sorgarbeid og arbeid med sorggrupper. Samarbeid er viktig nå, mener hun.

-Hvis en kommune får stort behov for å yte hjelp, er det viktig å knytte til seg flere. Dette handler om en katastrofe, og kommunene er ulikt forberedt, sier hun til NAPHA.no.

Imponert over innsatsen

Fredag, lørdag og søndag har vi sett hvordan hjelp fra både profesjonelle, frivillige og såkalte ufrivillige - de som tilfeldigvis var i nærheten - ble mobilisert i en liten kommune som Hole.

 - Tilbudet fra nabokommuner var enormt, og nærmere 50 personer innenfor psykiatri, psykologi og kriseteam har arbeidet til enhver tid, forteller ordføreren i NRKs Aktuelt 25. juli (ca. 1 time ut i sendingen).

Frivillig innsats

Ordfører i Hole kommune, Per Ragnvald Berger, er imponert over innsatsen fra folk i hytteområdet katastrofen skjedde i. De utsatte seg for stor risiko, og har fått tilbud om krisehjelp i ettertid.

  • Les om Frivillighet ved kriser en liten kommune i dette praksiseksemplet fra Vevelstad kommune i kunnskapsbasen Psykiskhelsearbeid.no 

Samarbeid viktig

- Selv om vi begynner å få litt erfaring med kriseteam og kriseteamsarbeid, er dette så voldsomt, sier Inga Snøve.

I dag ble hun glad da DPS’et kommunen er tilknyttet tok kontakt.

-Jeg fikk en telefon om at de var i beredskap i tilfelle vi skulle trengte hjelp. Så langt ser det ikke ut til at noen i vår kommune er rammet. Likevel er det godt å vite at vi ikke står alene i krisearbeidet, sier hun.

Individuelt behov

Inga Snøve understreker at behovet for krisehjelp er individuelt, alt etter hva de berørte har opplevd.

-Noen har behov for omsorg, trøst, noen som lytter. Andre trenger kanskje et hjemmebesøk og hjelp til praktiske ting.

Medarbeidere i kriseteam tar kontakt, lytter til det de som er rammet har å si, stiller de gode spørsmålene.

- Dette må vi ha fokus på i et kriseteam. Vi skal ikke gi mer skyldfølelse og mer angst, du skal være beroligende, tillitsskapende og trygg, sier Inga Snøve.

Et faglig blikk

-Du må ha fagligheten i deg  – hele tiden se etter om det er noe mer som trengs eller om dette er nok, sier Snøve.

Praktisk bistand kan også være godt krisearbeid, eller det kan være viktig å henvise til andre hjelpeinstanser.

Veileder for kriseteam

Helsedirektoratet har lagt ut Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer.

Del kunnskap om krisehjelp på Psykiskhelsearbeid.no!

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen