FORSKER PÅ ARBEID: Øystein Spjelkavik.

-Internasjonal forskning viser at når målet er en lønnet jobb, så gir oppfølging fra en coach på en ordinær arbeidsplass bedre resultater enn skjermede tiltak og en mer gradvis tilnærming til arbeidslivet, sier forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Øystein Spjelkavik.

Fersk forskning

I tre år forsket Spjelkavik på såkalt Supported Employment, og la i vår fram rapporten "Supported Employment i Norden".

• Les omtale av rapporten på psykiskhelsearbeid.no

-Grunntanken bak Supported Employment er å få folk raskt ut i ordinært arbeid, for at de så skal følges opp der av en job coach, forteller Spjelkavik.

Ideologisk kamp

Metoden har sitt utspring i kampen for borgerrettigheter og likestilling for personer med funksjonsnedsettelser.

-Supported Employment er en reaksjon på at mennesker med funksjonsnedsettelser nesten utelukkende ble tilbudt sysselsetting utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, sier Spjelkavik.

Norge henger etter

31. august holdt han foredraget "Styrker og svakheter i Supported Employment" under en konferanse i Drammen kalt "Arbeid og psykisk helse - hva virker?".

Til tross for de gode resultatene denne metoden har vist i en del land, så har den ikke ennå fått så stort gjennomslag i Norden.

-Fortsatt skjermede tiltak

-Både i Norge og de øvrige nordiske landene bruker man fremdeles ofte skjermede tiltak for å forberede mennesker med psykiske lidelser og andre utfordringer til arbeidslivet, sier Spjelkavik.

En forklaring mener han ligger i kompetansen til de som jobber med å bistå disse gruppene med å komme seg ut i arbeidslivet.

Feil bakgrunn

-Forskningsprosjektet vårt avdekket at de som er job coach i Supported Employment-lignende tiltak, både i Norge og de andre nordiske landene, ofte har en sosial- og helserelatert bakgrunn. De er eksperter på å jobbe med klienter, men mangler i stor grad trening i å samarbeide med arbeidsgivere, påpeker Spjelkavik.

De mangler såkalt inkluderingskompetanse, mener han.

-Mangler inkluderingskompetanse

Inkluderingskompetanse definerer Spjelkavik som en kombinasjon av sosialfaglig og arbeidsplassfaglig kompetanse.

-Det handler om å vite hvordan man kartlegger brukeres interesser, følger dem opp på ordinære arbeidsplasser, hvordan man finner fram til de riktige jobbene til dem, og ikke minst om å forstå hvordan arbeidsgivere tenker i forhold til denne målgruppen, hvilken bistand de trenger, og ha en god dialog med dem om hvordan man løser ulike utfordringer, sier Spjelkavik.

Økonomiske insentiver

Hvem som tilbyr arbeidsrettede tiltak er også med på å forklare hvorfor man blir hengende etter i utviklingen, mener Spjelkavik:

-Ofte er de som har kontrakter med NAV om å tilby slike tiltak enten attføringsbedrifter, eller andre organisasjoner der målet om en betalt jobb i det ordinære arbeidsmarkedet i virkeligheten ikke står veldig sentralt, mener Spjelkavik, og legger til:

-Den type tilbud som NAV premierer, er slike som i all hovedsak ligger innenfor de mer arbeidsforberedende eller kvalifiserende tiltakene, mens det er lite fortjeneste å hente for dem som vil bruke tid og ressurser på oppfølging, tilpasning og opplæring ute på ordinære arbeidsplasser.

• Les også på psykiskhelsearbeid.no: Psykiske lidelser og arbeidsintegrering i Skandinavia