Endret: 07. september 2011
Lars Weisæth
NATURLIG Å VÆRE SINT:-Det å ha høy aksept for irritabilitet er viktig, slik at de dette gjelder forstår at det er helt naturlig å være sint etter å ha vært utsatt for noe slikt, sier forsker Lars Weisæth. Foto: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

-La raseriet slippe til

-La raseriet slippe til

-Har det vært plass for det rødglødende raseriet hos de som ble rammet av terroren, når alt har vært så edelt ellers i nasjonen, spør NKVTS-forsker Lars Weisæth.

- For terror- og voldsofre kan det å være sint være helt naturlig. Man har blitt utsatt for ondskap.  Det er derfor viktig at hjelpepersonell lar de berørte etter terroren på Utøya og i regjeringskvartalet få lov til å være sinte om de er det. Men vær på vakt mot at man utvikler et hat, fordi det rammer en selv og ens egen livskvalitet, sier Lars Weisæth til napha.no.

Ga råd til helsepersonell

Weisæth er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Han var blant mange eksperter som holdt innlegg under en konferanse Helsedirektoratet holdt 6.september, der  tema var den videre oppfølgingen av de som ble rammet av terrorangrepene 22.juli.

Weisæth kom med råd om hva helsepersonell bør være oppmerksomme på i kontakten med de berørte etter terrorangrepene.

Egne reaksjoner og skyldfølelse

-Aggresjonen og irritabiliteten kan øke om du har posttraumatisk stressymptom, sover dårlig og går med angst, sier Weisæth.

Han forteller at man da lett kan bli redd for seg selv og sine egne reaksjoner, og få skyldfølelse fordi man reagerer annerledes og mer aggresivt  enn før.

-Høy aksept viktig

-Det å ha høy aksept for irritabilitet er derfor viktig, slik at de dette gjelder forstår at det er helt naturlig å være sint etter å ha vært utsatt for noe slikt, understreker Weisæth.

Kontrollere negativ fantasi

Han mener også at helsepersonell bør bidra til at de som opplevde terroren holder fast på den objektive graden av fare som de opplevde.

- Forskning både fra tsunamien i 2004 og på krigsveteraner, har vist at bildene av det som skjedde kan vokse i ens egen forestillingsverden over tid dersom man ikke får hjelp til å kontrollere dette, sier Weisæth.

Å besøke åstedet

Det å oppsøke åstedet kan ifølge Weisæth hjelpe, dersom man ønsker det selv.

-Dette gjelder ikke minst for pårørende, som ikke selv har opplevd terroren direkte, og som kan ha gjort seg mange tanker om det som skjedde. Det å sette hendelsen inn i en sammenheng, og stoppe fantaseringen rundt den, kan være lettere om man ser stedet der det skjedde, sier Weisæth.

-Vesentlig forskjell

Han viser til erfaringer fra naturkatastrofer, der det å besøke stedet der hendelsene inntraff har hjulpet mange.

-Men det er likevel en vesentlig forskjell, og det er at mens naturkatastrofer lettere kan forstås som noe uunngåelig, så er det annerledes når man utsettes for ondskap, sier Weisæth.

-Angrep på verdier

Han ser likevel en tilnærming som på sikt kan hjelpe de som har vært utsatt for ondskapen:

-For de etterlatte er det nok for tidlig å tenke på at man har mistet noen som jobbet for en viktig sak. I dette tilfellet var volden politisk motivert, og da kan det på sikt hjelpe å tenke at angrepet var rettet mot viktige verdier som man selv kjemper for, mener Weisæth.

Oppreisning fremfor erstatning

Oppreisning, til forskjell fra erstatning, er ifølge Weisæth et nøkkelord.

-Jeg ser at bistandsadvokater skaper forventninger om økonomisk erstatning. Jeg mener at penger og erstatning ikke er et riktig fokus her, sier Weisæth, og utdyper:

-Erstatning er en kompensasjon for noe som er tapt, og som man ikke kan få tilbake. Enda viktigere er det å tenke på hvordan man kan vinne noe av det tapte tilbake. Det å ta Utøya tilbake, både ved å besøke stedet og ha nye arrangementer der, er å ta noe av det tapte tilbake, en oppreisning. Det mener jeg er et sunnere fokus å ha, sier Weisæth.

 

 

 

 

 

KONFERANSE: ETTER TERRORANGREPENE 22.JULI
  • 6.september arrangerte Helsedirektoratet en konferanse i Sandvika i Bærum, om helsemessig og psykososial oppfølging av de som er rammet etter terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya.
  • Konferansen samlet en rekke eksperter innen psykisk helsefeltet, og til sammen rundt 300 deltakere fra hele landet.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen