NY STUDIE OM SAMARBEID

• “Collaboration between general practitioners and mental health care professionals: a qualitative study” er en ny norsk studie av samarbeid innen psykisk helsefeltet
• Blant hovedkonklusjonene er at fastleger og behandlere innen psykisk helsevern samarbeider for lite. De trenger mer kunnskap om hverandres kompetanse, og har behov for å møtes oftere

Forsker Terje Fredheim.

-Det er et paradoks at leger ofte etterlyser mer veiledning fra spesialisthelsetjenesten, samtidig som de ikke stiller opp i ansvarsgruppemøter. Dårlig tid er et stikkord. Et tips er å holde møtene på legekontoret, sier vernepleier og doktorgradsstipendiat ved Sykehuset Innlandet, Terje Fredheim.

Intervjuet 28 fagfolk

Nylig fikk han og fire kollegaer publisert studien “Collaboration between general practitioners and mental health care professionals: a qualitative study” i tidsskriftet “International Journal of Mental Health Systems”.

Studien bestod av fokusgruppeintervju av tilsammen 28 fastleger, psykiatriske sykepleiere og leger under spesialisering i psykiatri. Alle informantene var fra Oppland og Hedmark, og naturlige samarbeidspartnere med hverandre.

• Les omtale av studien på psykiskhelsearbeid.no

Forbedringspunkter

Forskerne identifiserte følgende behov for å bedre samarbeidet mellom fastleger og behandlere innen psykisk helsevern:

• Å møtes oftere ansikt til ansikt for å utveksle muligheter, behandlingsplaner og organisering/systemer
• Gjensidig tilgjengelighet: Fastleger trenger ofte råd fra spesialisthelsetjenesten når de skal starte behandling av personer med psykiske lidelser. Da trenger de å kunne få lett tak i de riktige personene i systemet. Behandlere i psykisk helsevern har også behov for å drøfte behandling med fastlegen. Det virker for vanskelig å nå hverandre på telefon. Elektronisk kommunikasjon med journaler og personopplysninger har lenge vært bare enveis (fra psykisk helsevern til fastlege, ikke motsatt vei). Nå får stadig flere leger imidlertid denne muligheten.
• Både fastleger og informanter fra spesialisthelsetjenesten påpekte et behov for økte ambulante tjenester. Dette for å bringe spesialisthelsetjenesten nærmere pasienten, fastlegen og de øvrige kommunale tjenester.
• Kjennskap til eksisterende systemer og ressurser: Alle informantene opplevde å mangle oversikt over aktuelle samarbeidsinstanser, hvilken kompetanse de har og hva de kan bidra med inn i et samarbeid om pasientene
• Psykiske helsearbeidere i primærhelsetjenesten ønsker møteplasser med fastlegene, bl a for å sikre at legene har kunnskap om hvilke tjenester og tiltak som er tilgjengelige i kommunen.
• Fastlegene etterlyser veiledning fra spesialisthelsetjenesten

-Flere treffpunkter

-Hva må til for at rådene i studien blir satt ut i praksis?

- Å få til flere faste treffpunkter mellom behandlere og fastlege, gjerne også med pasient til stede, sier Fredheim.

-Kan være en pådriver

Han mener psykisk helsearbeidere i primærhelsetjenesten kan være en pådriver:

-Psykisk helsearbeidere i primærhelsetjenesten, som har pasienter som også mottar tjenester fra spesialisthelsetjenesten, kan være en pådriver for å tilrettelegge for møter mellom fastlege og spesialisthelsetjeneste. Det skjer ikke automatisk, påpeker Fredheim.

Hold møtene hos legen

Å foreslå at ansvarsgruppe- og samarbeidsmøter holdes hos legen tjener to viktige hensikter, mener han:

-Da blir det både mer forpliktende og mer overkommelig tidsmessig for travle fastleger. Mange fastleger jobber i fellesskap hvor det finnes egnede møterom, sier Fredheim.

-Gir best forutsetninger

Han påpeker at telefon er dårlig egnet, fordi både fastlegene og behandlere i psykisk helsevern er lite tilgjengelige på telefon. Dessuten har personvern til nå vært til hindring for at legene kan sende informasjon elektronisk til behandlere i psykisk helsevern. Nå får de imildertid denne muligheten i stadig større grad.

-Det er veldig positivt at fastlegene og behandlerne innen psykisk helsevern nå kan ha dialog elektronisk. Men jeg holder fast ved at det å møtes personlig gir best forutsetninger for å utveksle nødvendig kunnskap og informasjon, sier Fredheim.

-Mer bevisst

-Har studien gjort at informantene du brukte er blitt flinkere til å samarbeide med hverandre?

-Jeg har ikke undersøkt dette systematisk. Men vi har fått flere muntlige tilbakemeldinger på at deltakelsen i studien har gjort dem mer bevisst på hvordan god samhandling gir et bedre tilbud til pasientene, sier Fredheim.