-Pasientene vil få et bedre og mer samordnet tilbud dersom behandlere i psykisk helsevern og fastleger møtes oftere ansikt til ansikt, mener forsker.
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
-Det er et paradoks at leger ofte etterlyser mer veiledning fra spesialisthelsetjenesten, samtidig som de ikke stiller opp i ansvarsgruppemøter. Dårlig tid er et stikkord. Et tips er å holde møtene på legekontoret, sier vernepleier og doktorgradsstipendiat ved Sykehuset Innlandet, Terje Fredheim.
Nylig fikk han og fire kollegaer publisert studien “Collaboration between general practitioners and mental health care professionals: a qualitative study” i tidsskriftet “International Journal of Mental Health Systems”.
Studien bestod av fokusgruppeintervju av til sammen 28 fastleger, psykiatriske sykepleiere og leger under spesialisering i psykiatri. Alle informantene var fra Oppland og Hedmark, og naturlige samarbeidspartnere med hverandre.
Forskerne identifiserte følgende behov for å bedre samarbeidet mellom fastleger og behandlere innen psykisk helsevern:
-Hva må til for at rådene i studien blir satt ut i praksis?
- Å få til flere faste treffpunkter mellom behandlere og fastlege, gjerne også med pasient til stede, sier Fredheim.
Han mener psykisk helsearbeidere i primærhelsetjenesten kan være en pådriver:
-Psykisk helsearbeidere i primærhelsetjenesten, som har pasienter som også mottar tjenester fra spesialisthelsetjenesten, kan være en pådriver for å tilrettelegge for møter mellom fastlege og spesialisthelsetjeneste. Det skjer ikke automatisk, påpeker Fredheim.
Å foreslå at ansvarsgruppe- og samarbeidsmøter holdes hos legen tjener to viktige hensikter, mener han:
-Da blir det både mer forpliktende og mer overkommelig tidsmessig for travle fastleger. Mange fastleger jobber i fellesskap hvor det finnes egnede møterom, sier Fredheim.
Han påpeker at telefon er dårlig egnet, fordi både fastlegene og behandlere i psykisk helsevern er lite tilgjengelige på telefon. Dessuten har personvern til nå vært til hindring for at legene kan sende informasjon elektronisk til behandlere i psykisk helsevern. Nå får de imildertid denne muligheten i stadig større grad.
-Det er veldig positivt at fastlegene og behandlerne innen psykisk helsevern nå kan ha dialog elektronisk. Men jeg holder fast ved at det å møtes personlig gir best forutsetninger for å utveksle nødvendig kunnskap og informasjon, sier Fredheim.
-Har studien gjort at informantene du brukte er blitt flinkere til å samarbeide med hverandre?
-Jeg har ikke undersøkt dette systematisk. Men vi har fått flere muntlige tilbakemeldinger på at deltakelsen i studien har gjort dem mer bevisst på hvordan god samhandling gir et bedre tilbud til pasientene, sier Fredheim.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?