Halvparten av yrkesaktive som er plaget av angst eller depresjon, mener at det helt eller delvis skyldes jobben, viser ny rapport.
-Man kan basert på disse tallene spørre seg om hvorvidt arbeidsplassene driver godt nok forebyggende arbeid for at folk skal ha det bra på jobb, sier overlege ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Tore Tynes, til napha.no.
Sammen med kolleger ved STAMI har Tynes utarbeidet rapporten Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011. Rapporten, som blant annet bygger på tall fra Statistisk Sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse, tar opp psykisk helse blant yrkesaktive som ett av flere temaer.
Dette er blant funnene relatert til psykisk helse:
Årsakene til at man får angst og depresjon som helt eller delvis skyldes jobben kan være mange, mener Tynes:
-Det kan dreie seg om å ha for mye å gjøre. Det kan dreie seg om at du føler deg mobbet eller at der er en konflikt, eller at lederen ikke støtter deg nok i jobben, uttalte Tynes til NRK TV Morgennytt 27.oktober (innslaget starter 37 minutter ut i sendingen).
Personer i aldersgruppen 24-35 år er noe mer utsatt for angst og depresjon enn andre. Kunstnere, lektorer og kokker topper listen over hvilke yrkesgrupper som er mest plaget.
-Det at kunstnere ligger på topp i forhold til angst kan være knyttet til at de for eksempel skal på scenen og prestere, sier Tynes.
Han mener likevel at det mest interessante er at forskjellene mellom de ulike yrkesgruppene er så små.
-Det er ikke så veldig store forskjeller mellom ulike yrkesgrupper. Det viser at psykiske plager forekommer i alle yrker, sier Tynes til napha.no.
Slik sett skiller psykiske plager seg ut fra andre arbeidsmiljøforhold og mer fysiske eller somatiske plager:
-For andre plager enn de psykiske er det vanlig med større forskjell mellom ulike yrkesgrupper. Risikoen for fysiske plager varierer veldig med type arbeid. Psykiske plager er derimot ofte knyttet til individene uavhengig av yrkesgruppen de tilhører, og det relasjonelle som jo finnes på alle arbeidsplasser, mener Tynes.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?