-Foreløpige resultater fra våre studier tyder på at fysisk trening reduserer depresjonssymptomene hos eldre med demens og depresjon, sier brasiliansk forsker. Nå skal metoden testes ut i Norge.
Under Demensdagene i Oslo 29. og 30.november holdt psykiatriprofessor Jerson Laks fra Brasil foredrag om virkningen av fysisk trening for eldre mennesker med både demens og depresjon.
-Vi har en pågående studie, der vi i første omgang har testet ut et treningsopplegg på 20 personer med demens og depresjon, forteller Laks.
I 16 uker har de 20 eldre trent to ganger i uka på tredemølle, med en intensitet på 60 prosent av deres maksimale kapasitet.
-Sammenlignet med en kontrollgruppe på 20 personer som ikke har gjennomgått opplegget, viser de en klar bedring i form av reduserte symptomer på depresjon, forteller den brasilianske forskeren.
Han har tidligere gjennomført større studier blant eldre med depresjon, men ikke med demens i tillegg. Også disse studiene viste at den fysiske treningen slo positivt ut med reduserte symptomer på depresjon.
Professor i alderspsykiatri ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Knut Engedal, har vært i Rio de Janeiro og studert opplegget til Jerson Laks og kollegene hans.
-Min vurdering er at dette er en mulig tilleggsbehandling av alvorlig depresjon hos eldre. Hos eldre med lett depresjon kan det være alenebehandling, mener Engedal.
Nå skal samme opplegg prøves ut ved sykehjem i Norge, forteller han.
-Vi har fått to millioner kroner fra Extrastiftelsen til en stipendiat som skal gjøre forsøk på sykehjem i Norge. Vi skal ha en gruppe på 60 personer som skal drive fysisk aktivitet to ganger i uka, og en kontrollgruppe på like mange personer som ikke skal gjøre dette, sier Engedal.
Deltakerne vil være mennesker som er rundt 85 år.
-Jeg vil understreke at dette ikke er snakk om å slentre rundt i skogen, men virkelig trening. Også eldre med demens og depresjon klarer dette med motivasjon og støtte, understreker Engedal.
Virkemidlene er enkle, men effektfulle, legger Jerson Laks til:
- Man bruker bare en tredemølle, og en hjelper som kontrollerer at personen ikke faller av tredemøllen, sier Laks.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?